Stille og rolig

Nå er det julaften og har litt flaks i uflaksen i dag. Jeg er ikke så veldig glad i jula, og det er noe av det kjedeligste jeg vet. Samt at jeg sliter veldig med samvittigheta at jeg ikke klarer å "glede" meg over familiesamlinger og alt dette som alle andre er så fornøyd med.

I dag skulle jeg egentlig til bror min, og der skulle familien til min og til dama til brodern samles. Dette på grunn av de to nevøene som kom til verden for tre måneder siden. Det ville bli enklest sånn for alle. Men for meg ville det betydd en helt enorm mengde mennesker å forholde seg til og være falsk lykkelig i forhold til.

Men så kommer litt flaksen i uflaksen, jeg har nemlig fått noe luftveiscrap/influensa/forkjølelse, så da har jeg bestemt meg for å bli her hjemme så jeg ikke smitter de små. Jeg kan nemlig ha hatt litt lungebetennelse og det vil jeg ikke utsette de små for.

Så da får jeg endelig min drømmejul, som er å slappe av og spise litt god mat for så å kose meg med pakkene mine. Så snart jeg er ferdig på skolen og er i utdanning rømmer jeg nemlig til varmere strøk hver jul.

Så jula i seg sjøl er ikke så ille, det er alt dette familiegreiene som knekker meg. At vi plutselig skal være så sammesveiset og glad i hverandre på akkurat denne tiden. Jeg foretrekker heller en jevn strøm hele året jeg.

Så da er det vel bare å ønske god jul og godt nyttår!

Jul

Kjenner jula nærmer seg. Det betyr at hvis jeg ikke gjør familie-ting får jeg dårlig samvittighet, hvis jeg gjør familie-ting får jeg angst. Før kunne jeg snike meg unna med fest med kompiser, men siden det ikke er så mye av det lenger så har jeg ikke så mange unskyldningene igjen.

Så da er hele jula en tap-tap situasjon for meg. Når jeg er ferdig på skolen og kommer meg i arbeid blir det jul i syden.

Øve øve øve

Hver dag er en øving i mestring av angst. Etter den store depresjonsduppen i 2008 har jeg nå brukt tre år på å komme meg opp igjen. Depresjonen er under kontroll med medisin og tankene mine har fått rimelig kontroll over følelsene.

Uansett så har jeg kommet ganske langt i forhold til den sosiale angsten, det er mange ting jeg fortsatt ikke trives med som fremføring foran klassen. Jeg har så langt unngått den kula, men en dag skal jeg klare det også. Jeg kan hittil si at jeg har blitt kjent med 10 nye mennesker, noe som faktisk er en kjempeprestasjon av meg selv, og jeg tror jeg nesten skal klare å bli kjent eller prate med fler. Nå er det store prosjektet å få oppmerksomhet fra mange ukjente personer i en situasjon. Men det har jeg god til på å få til.

Jeg er veldig fornøyd hvordan det har gått i det siste halvåret. Fra jul til sommeren var jeg på vei ned igjen siden jeg ikke hadde noe å gjøre daglig. Men det har hjulpet en del at jeg har skaffet meg bil så jeg har kommet meg rundt.

Nå er det 2 uker igjen til matteeksamen, 3 uker igjen til bedøk og 4 uker igjen til markedsføring. Så er det juleferie.

Mmmmm.....

Nærmer seg eksamenstid....nærmer seg jul, jul er drit. Familiebusiness og alt er stengt. Det er mørkt og kaldt og alle skal fremstå som om familien er så sammensveiset, og glad i hverandre. Som dere skjønner så snakker jeg om min egen familie.

Jeg veit at mora mi synes det er veldig koselig at alle samles og tjo og hei. Og det er derfor jeg prøver å fremstå blid og fornøyd, spesielt på julekvelden. Så snart jeg blir ferdig med skolen og kommer meg i arbeid, så blir det sydenjul på denna kroppen ja. Regner med at noen prøver å gi meg dårlig samvittighet når den tid kommer, men jeg må bli mer ego når det kommer til sammenkomster av familie. Det er en grunn til at jeg flyttet 600 km vekk fra slekta for noen år siden.

Burde burde

Burde tanker er roten til mye vondt. Før så tenkte jeg på alt jeg burde gjøre, og ingenting ble gjort. Så fikk jeg dårlig samvittighet for alt jeg burde gjøre, så ble jeg trist for alle jeg burde holde kontakten med, så fant jeg ut at jeg burde tenke mindre, så tenkte jeg mer på alt jeg burde gjort i går.

Og sånn gikk dagene.

Nå er heldigvis de fleste burde tankene på vei bort. Jeg prøver å tenke på deg jeg gjør, uansett hvor lite det er. Jeg prøver å tenke at jeg fortjener å slappe av litt. Det er faktisk mye jeg burde gjøre, men det bryr meg ikke. Å gjøre ting er en øvelse, man må starte i det små når man har vært tiltaksløs lenge.

Nok for i dag, har faktisk ikke tenkt at jeg burde blogge snart. Sånt må komme når man føler for det, sånn som nå.

Film

Jeg er utrolig glad i film og serier, så da kan jeg kanskje ta en rask anbefaling. Er egentlig ikke så glad i å anbefale filmer til folk, men innimellom så kommer det en og annen gullklump.

Satte meg ned og så Drive i går, jeg var egentlig veldig skeptisk siden det er så mange kritikere som har skrytt av den. Da er det som regel noe feil med filmen. Hvis man ikke ser på historien, men ser filmen som litt artsy, smal film så blir den bra. Stemningen, filminga, musikken og skuespillerne gjør denne til en veldig god film. Handlinga trekker litt ned, manuset er litt tynt for å si det sånn.

Synes også det var litt festlig at Ryan Gosling som har hovedrollen har spillt young Hercules som var en elendig tv-serie som jeg så vidt så når jeg var yngre. Det er samme opplegget som Zena og Hercules for de som husker de.

Til andre ting. Sov elendig i natt, er ikke motivert for trening og har mest lyst til å slappe av hele tida. Er nok høstmørke som gjør sitt til at ting blir litt tyngre. Får tvinge meg selv til å trene i morra, onsdag og torsdag, en kjapp tre-dagers treningsøkt så blir det fri resta.

Skolen går bra, fikk bestått på midtsemesterprøva. Og før dere tenker "det var jo staselig", så var det en 40 mintters test med flervalgsoppgaver, med litt flaks på gjettinga kunne hvem som helst passere den.

Neste uke blir slit igjen, da er det mer bedøk, ny matte innlevering og mappe i markedsføring. Det tror jeg blir en litt tyngre uke.

Heeeelg

Jaggu på tide. Semesterprøva gikk greit tror jeg. Brukte cirka 25 minutter på å bli ferdig, det høres sikkert forferdelig ut, men beregnet tid var 40 minutter så det er ikke så ille.

Har overhodet ingen planer i helga. Har lyst til å gjøre noe, har faktisk litt ekstra energi for en gangs skyld. Kjenner at jeg har lyst til å fotografere, men får se i morra om overskuddet fortsatt er der.

"Fridager"

Tre dager hvor jeg ikke trenger å dra på skolen. Det er seminar for lærerne, så da utgår timene. Men det betyr ikke akkurat ferie, for på fredag har vi semesterprøve i bedriftsøkonomi. Den går ut på faguttrykk, så er litt usikker på hvordan det går. Skal lese litt nå et par dager, så det ordner seg nok. Må få bestått for å gå opp til eksamen, så det er en del folk som er stressa nå.

I dag skal jeg egentlig prøve å få unnagjort en del ting. Skulle skaffe meg ny resept på cipralex, men fant ut at jeg kunne bestille på nett og dra ned når den var klar. Så da var det gjort, det betyr at jeg får en ekstra halvtime på morrakvisten med musikk. Så skal jeg få ordna dekkskift på bilen. Burde egentlig fått på piggdekk, men det får holde med piggfri. Jeg spår en mild og snøfri vinter, noe som sikkert ikke kommer til å skje siden jeg nå spår det.

Så blir det en tur til Sweden for å pante bokser og kjøpe inn ny forsyning med Ramlösa. Går vel omtrent et brett i uka, før gikk det nesten et brett Pepsi Max i uka så er glad jeg bytta noe mer sunt.

Ellers så har jeg vel det greit, blir sjeldent noe annet enn greit når cipra'n funker og ikke noe spesielt skjer. Jobber mye med skolearbeid, spesielt gruppearbeid. Sliter litt med å få med resten av de på gruppa til å komme forberedt til gruppearbeidstimene, men jeg fokuserer mest på meg selv nå så får de andre gjøre som de vil. Problemet er at de som jobber i det ene faget har jeg ikke med i de tre andre fagene, så det blir en del på meg og en til i de tre andre. Men jeg lærer mye, så akkurat nå bryr jeg meg ikke, men blir litt ekstra sliten.

Nå er det dusjetid, så da kan dagen starte. Er forresten er forferdelig vær ute, en skikkelig blåsbortdag som Ole Brum ville kalt det.

Vurderer å utvide emnene litt her på bloggen også, merker at jeg ikke har helt det store å fortelle om når det bare går i angst, så kanskje det kommer litt foto og sånt etterhvert også.

Endelig fredag

Da var enda en uke forbi. Tida flyr og eksamener nærmer seg. Neste uke skal vi ha semesterprøve i bedøk, noe som brått på de aller fleste.

Er utrolig sliten om dagene, i natt sov jeg dårlig igjen. Våkner før klokka ringer, og når klokka er stillt inn på kvart på seks så kan man tenke seg at man våkner tidlig. Sovner ganske fort når jeg legger meg, men i går så ble jeg liggende litt å vri meg. Det virker som om det er de nettene jeg sover dårligst.

Her om dagen gikk jeg og la meg litt over åtte. Det var egentlig et uhell da. Gikk og pusset tenna ,og av gammel vane så gikk jeg og la meg etter det. Leste en times tid så det gikk greit.

Bare for å vise hvor "pensjonist" jeg er om dagen, så går jeg faktisk å legger meg nå. Kjenner at jeg er stuptrøtt, og det er fortsatt tjue minutter til klokka slår ni. Men synes det er bedre å legge meg mens jeg er trøtt, enn å vente et par timer når jeg våkner til igjen. Da får jeg ikke sove igjen.

Uansett så er jeg glad for at jeg slipper de lange våkennettene, hvor jeg lå å tenkte og tenkte. Derfor går jeg gledelig å legger meg før ni og sovner før ti. Elsker søvn, det som er slitsomt er å stå opp.

Liker ikke så godt å sove lenge heller lenger. Jeg er mest produktiv på morrakvisten, eneste forskjellen fra hverdagene er at jeg sover til jeg våkner. Gidder ikke å sette på klokka i helgene. Vanligvis våkner jeg i sju tida eller før uansett.

God natt.

Har ikke glemt bloggen

Men alt er bare på det jevne og det skjer overhodet ingenting. Jeg er bare litt sliten og trøtt, har veldig lite lyst til å trene om dagene, men må gjennom det.

Spiller hockey på playstation da, men det gjelder visst ikke som trening.

Skolen går greit, har fått godkjent på alt vi har levert inn til nå. Nærmer seg skummelt eksamener, og jul faktisk. Jul er driiit, jeg takler veldig dårlig familiehøytider og jula er den verste. Den er lang og kjedelig, og siden jeg ikke drikker og fester så mye så er det ikke så mye å ta seg til.

Hyttetur

Var gøy, men hjemme best. Jeg drakk ikke så hardt så i dag er jeg egentlig i ganske god form. Drakk rødvin og konjakk, og vi var vel oppe til fire i natt. Jeg slutta å drikke i tolv tida, så jeg kjørte hjem klokka ti i dag.

Snart fredag

Fikk fredagsfølelse i går, det er ikke bra. Det betyr at denne uka har vært ekstra lang. Forrige uke var ikke stort bedre, siden mandagen startet med tankerekka "hvorfor i helsike har jeg satt på vekkerklokka på en søndag?".

Men nå er det bare noen timer igjen på skolen i morra så er det helg. Og helgen starter med å drikke vin. Jeg skal være sosial og drikke vin med noen kompiser på ei hytte. Det er lenge siden jeg har egentlig gledet meg til noe, men dette tror jeg skal bli artig.

Har kjent at de sosiale antennene har følt seg ensomme, og midt i alt skolearbeide og det seriøse trenger jeg virkelig en liten skuldersenkning, god mat og drikke.

Så i morra og lørdag tviler jeg på at det blir noe blogging. Fredag blir fyll og lørdag blir fyll-esyk...skal prøve å ikke drikke meg grøftefull, og det skal jeg nok klare. Har blitt flinkere til å ikke drikke meg helt ned i svarteste blackout'en.

God helg.

Høstferie?

Å-hå-hå-nei du...90% av skolen har det, men ikke vi. Vi sitter med bedøk og matte, fremføring i det ene og innlevering i det andre. Så nå er det derivering opp i mente. Hvis noen leser dette og har en finurlig måte å forklare meg hvordan man deriverer divisjon så legg gjerne igjen en kommentar.

Vanlig derivasjon går greit, men sliter med kjerneregler og crap. For en som ikke har hatt matte på 16 år så er det litt slit merker jeg. I dag har jeg hatt 7 timer sammenhengende med matte, kjenner at hjernen har gått i koma.

Så var det fremføringa, jeg har fortalt om at jeg har angst, så det ser heldigvis ut til at jeg slipper. Men jeg har som sagt veldig lyst inni meg å slå hull i den veggen som står i mellom meg og den fremføringa, men det står så mye på spill. Og jeg veit ikke om fortjenesten er så stor i forhold til risikoen, hadde det vært en gruppe på 10-15 stk så hadde det vært muligheter. Men når jeg kan risikere å stirre på 60+ i salen så er jeg litt redd for at alt stopper opp og svetten kommer.

Hvis jeg da får et tilbakefall med "tankelesinga" mi, så kommer jeg til å bli utrolig sliten og full av angst. Men tankelesing mener jeg at jeg hadde en tendens til å tilegge andre mennesker tanker de ikke hadde om meg. Selv om de ikke sa noe, så tenkte jeg at de hadde negative tanker om meg uansett hva jeg gjorde. Hvis jeg begynner med det nå når jeg har nærmere 200 stk i klassen er jeg ferdig for i år tror jeg.

Lørdag

Stusselig og lite å finne på. Blir vel filmkveld og tidlig seng.

Har begynt å mate fuglene igjen, tok bare to timer før kjøttmeisen fant maten. Så tre nøtteskriker i en liten skogsflekk på skolen på fredag, men hadde selvfølgelig ikke kameraet under armen.

Jeg liker dyr, de setter ingen krav og liker deg uansett. De er trofaste og nysgjerrige, selv de ville dyra. Har vurdert å anskaffe meg en hund, tror det ville hjelpe på humøret og motivasjonen til å komme seg ut døra. Men det er mye ansvar, og akkurat nå har jeg ikke overskudd eller tid til å ta meg av en hund. Katt gidder jeg ikke å skaffe meg, de går veldig dårlig overens med fugler og foring.

Sliter

Jeg merker at det å jobbe i gruppearbeid tar på. Tankene mine er litt tilbake i gamle spor, med at jeg tror at jeg vet hva andre tenker om meg og lager lange historier om hva de snakker om. Jeg la egentlig ikke merke til det før denne uken, det har vært et par situasjoner som har gjort at tankene mine har fått litt hikke og satt seg fast.

Jeg er ganske fornøyd med at jeg gjenkjente tankemønsteret så raskt, jeg har ikke merket at det har vært noe av det tidligere, og at jeg nå kan ta tak i det og prøve å bryte mønsteret med mer bevisste tanker. Når jeg sklir ut slik er det følelsene mine som tar overhånd og gjør meg usikker, og får tankene mine usikker. Nå kan jeg tenke andre tanker så ikke følelsene mine bestemmer.

Ellers så vet de fleste på gruppa mi om at jeg sliter med angst, så nå bestemmer jeg selv om jeg vil presentere foran alle i klassen. Kjenner at jeg har veldig lyst til å rømme når spørsmålet dukker opp i hodet mitt, men jeg vil så veldig gjerne komme over denne hindringen. Det ville bety så mye for selvtilliten min. Men jeg vet også at tanketrollet vil dukke opp og gjøre alt det kan for å gjøre opplevelsen til et mareritt, både før og etter.

Klikker snart

Sliter virkelig med å få igang gruppa på skolen. Folk blir bare sittende å tulle og fjase. Merker at lunta mi begynner å bli skikkelig stutt.

Jeg orker ikke snakke til folk heller, men det hjelper heller ikke å lagre det innabords heller. For det sprekker til slutt og da kommer jeg til å si ting som ikke er pent.

I morra er det bedøk gruppearbeid, så da får vi se om folk har forberedt seg. Hvis ikke blir det haraball tror jeg.

Tidlig

Våkna kvart over fem på morrakvisten, på en SØNDAG! Jeg lever et pensjonistliv, legger meg tidlig og står opp før sola våkner. Men jeg fikk bare ikke sove igjen. Er ikke noe galt eller noe, bare våknet og fikk ikke sove.

Da får jeg hvertfall sove til kvelden.

Lørdag var jeg forresten på besøk hos et vennepar, hadde tenkt meg en tur innom hytta og besøke modern og fadern, men bommen var låst. Var også en runde på Fredriksten festning for å ta noen bilder, men det ble ikke store greiene. Var mye restaurering der, så alle bildene fikk stillaser eller plastikk crap i bakgrunnen. Henger også så mye info-plakater rundt om kring at uansett hva jeg skulle ta bilder av kom det med, og det ble ikke pent. Prøvde litt HDR foto av Halden fra festningen, men ble ikke fornøyd med det heller.

Hadde håpet på at det fortsatt var ravner på festningen, men de var borte. Nå var det bare kaier der, som fløy rundt og tittet på meg.

Reise kollektivt

Å reise med fullstappede tog eller busser er noe av det verste jeg prøver på. Aller helst unngår jeg hele greiene.

Jeg tenkte jeg skulle prøve å forklare hvordan det kan føles ut når jeg først kommer meg på, for det er nemlig halve prosjektet å komme seg på. Kroppen knyter seg, svetten siler og jeg er sikker på at jeg kommer til å dø.

For folk som har fobier for edderkopper eller slanger kan tenke seg at de går på toget og disse dyra sitter på hvert sete, og inniblant de skal du sitte. Du får heller ikke gått av toget før du når dit du skal.

Jeg har heller ingen rømningsvei når jeg går på toget, jeg kan klare det hvis det ikke er noen stasjoner i mellom der jeg skal på og av toget. Men hvis det er fullstappet buss, så venter jeg på neste eller går av på første stopp.

De gangene jeg har tatt tog, sist gang var vel 3 år siden, så tok jeg det veldig tidlig på morgenen. Jeg hadde en vogn alene og det var ingen stasjoner i mellom. Jeg har tatt toget til Bergen når jeg bodde der, men da hadde jeg med en kompis som regel.

Fly har jeg foreløpig ikke noe store problemer med, det er kanskje fordi jeg har fått et snev av flyskrekk. Hjernen min klarer ikke så mange angster av gangen.

Frykt

Jeg er redd, for å havne tilbake der jeg var i det mørkeste mørke. Derfor tar jeg fortsatt pillene mine. Akkurat nå føles det ut som om jeg må gå på dem resten av livet.

Jeg har nok blitt feigere også, spesielt når det kommer til opplevelser. Jeg er redd for å gjøre ting alene, redd for å gjøre nye ting. Derfor var det en stor seier for meg å dra alene på camping i sommer, og besøke ukjente campingplasser og steder. Neste sommer skal jeg gjøre det samme, da skal jeg også prøve meg på camping i utlandet.

Jeg har også begynt å planlegge tur til New York, der får nok agorafobien min slått seg løs. Det som gjør det trygt er at jeg har sett så mye av NY på tv, så stedet er kjent. Folk er ikke så skummelt lenger. Nå er det nye plasser som sitter igjen. Jeg er ikke så fryktelig glad i folk heller, men det er også litt personligheten min at jeg ikke trives i store folkemengder med mye støy.

Aller best trives jeg hvis jeg kan sitte litt utenfor i fred og ro og observere og lytte, og hvis jeg skal delta på et høyt plan må det enten bare være kjentfolk rundt meg eller et par stk som jeg føler at kjemien stemmer med. Hvis ikke det stemmer så blir det stusselige greier.

Leggetid

Fortsatt trøtt og sliten om dagen. Det betyr leggetid i ni-tida. Men det gjør ingenting, ligger å leser bok på senga og koser meg. Akkurat nå leser jeg Slaget om Storbritannia. Jeg elsker å lese historiske bøker, spesielt om militær historie fra de store krigene, om Napoleon, 2.verdenskrig og masse sånt.

Jeg har alltid følt at jeg ikke hører hjemme i den moderne verden, at jeg skulle levd i en annen tidsalder. Spesielt skulle jeg seilt på alle verdenshavene, jeg liker havet, men synes også det er forferdelig skummelt med det mørke dypet.

Mitt drømmeyrke er fyrvokter. Å bo på en holme eller en øy ytterst i havgapet, kjenne saltvannslukten og høre vind og bølger når det stormer.

Jeg føler jeg skulle bodd i en liten by ved havet, litt sånn amerikansk småby prega. Med en handlegate og hus ved sjøen. Sånt hus med veranda rundt hele og "front porch" som det heter på engelsk. Med gyngestol og drømmefangere hengende overalt.

Jeg har aldri følt meg hjemme her jeg bor nå, det har alaltid vært noe som har trukket meg vekk herfra. Det er vel en av grunnene til at jeg har bodd i Bergen, Halden, Alta og her. Jeg har heller ingen store følelser når det gjelder familietilknytning. Jeg bodde i Bergen i fem år, og moren min kom aldri på besøk, faren min var en gang over, men det var fordi det var gjenforening med noen gamle militærkompiser. Broren min kom en gang, og det var to uker før jeg flyttet hjemover igjen.

Løsningen på dårlig samvittighet her i familien er å kaste penger på problemet. Men det løser ikke noe utenom at man ikke trenger å bekymre seg stort for penger.

Jeg føler meg bra om dagen. Jeg føler meg sterk og erfaren. Noen dager føler jeg meg gammel og at livet forsvinner så altfor fort, men så tenker jeg at jeg er jo egentlig ikke så gammel alikevel. Noen dager savner jeg noen å være sammen med, som kan si at alt går bra. Andre dager er jeg glad for at jeg slipper å ha noen å ta hensyn til. Nå ble jeg litt sliten igjen, hodet tåler ikke så lange tankerekker om gangen før den sier at nok er nok.

Men over til noe totalt uviktig så har jeg blitt avstandsforelska i Emily Rose i Haven, hun er nam-nam...og når jeg sier sånt føler jeg meg skikkelig fjortis igjen.

Nok for i dag.

Ble helga av....

Dagene går så fort, og i morra er det mandag igjen. Det er faktisk ikke lenge til eksamener heller. Har ikke tid til at tida skal gå så fort jeg.

Jeg har ikke overskudd om dagen, trøtt som en østers fra fire tilda på ettermiddagen. Trodde jeg skulle fått litt mer energi når jeg begynte å trene men det skjedde ikke. Kan ha noe med at jeg våkner klokka halv sju uansett når jeg legger meg om kvelden. I går sovnet jeg vel i elleve-tolv tida. Da burde jo 7 timer søvn være nok trodde jeg.

Masse gruppearbeid på skolen denne uka. Det tar også på, hadde vært lettere med mer individuelt. Hadde nok vært enklere og alle tok i et tak også, da hadde jeg nok hatt litt mer overskudd.

Ellers så våknet fotointeressen opp igjen etter en måneds tid med pause. Har ikke hatt lyst til å ta et eneste bildet den siste tiden, men en tur til Gardermoen fikset det. Nå er det ikke så lenge til fuglebrettet skal frem heller, så da er det småfugl tid. Tror jeg må ordne meg truger og en foringsplass i skogen. Så jeg kan få enda flere forskjellige småfugler.

Tror jeg skal prøve å fikse det til vintern, kanskje med en liten bål- og sitteplass hvor jeg kan grille pølser og kose meg. En slags meditasjonsplass i skogen. Det hørtes ut som en lur idé.

Fine lørdagen

Har vært på Gardermoen og knipsa fly, fikk Wizzair på brikka med litt flaks. De flyr vanligvis ikke til Gardermoen, men takket være et vræk fly så tok de seg en tur til Osl istedenfor. Da blir Marius glad....

Var også på Østensjø og titta etter noen fugler, men det var lite nytt der. Var en siste tur før alle gjessa og gakk'ene drar sydover. Gikk rundt hele østensjø, og den sosiale angsten var totalt under kontroll. Det var en deilig følelse. Jeg brukte vel nesten en og en halv time rundt. Mördar-bakken er også rundt Østensjø. Kom meg opp nesten uten å bli sliten eller svett, det er også en god god ting. Det betyr at jeg svetter mindre og er i bedre form.

Så lørdagen i dag har vært en gedigen suksess. Hurra for meg! Så nå er det Familjen for full musikk resten av kvelden.

Lurer på om jeg

skal ta en tur ut og fotografere litt. Først må jeg ta en dusj, dagen min starter ikke før jeg har fått meg morgendusjen min. Jeg fungerer rett og slett ikke uten den, så det blir et slags startskudd for hjernen min.

Hva jeg skal ut å fotografere er jeg mer usikker på. Har litt lyst til å kjøre inn til Gardermoen eller Østensjø, men burde spare bilen for kilometerne. Har allerede oppgradert kjørelengden på forsikringa med 8000 km i år. Ble litt mye kjøring i sommer, og våres, og i høst....kjører vel egentlig altfor mye. Men sånn blir det når man har vært billøs i nesten to år.

Men da er det dusjetid, og så tar jeg med kamera og kjører meg en tur. Så får vi se om det blir kraftverk, fly eller fugler jeg kommer hjem med bilder av.

Heeeeelg

Og fornøyd med det. Ingen planer, bare slappe av. Kanskje lese litt, se film, spise is....helg.

I dag skal jeg endelig få se nevøene mine, da kan jeg slippe å ha dårlig samvittighet for det lenger også.

Litt skolebekymring

Tar tilbake litt av alt skrytet jeg har gitt gruppa. Vi har en som ikke gjør noenting, og som forstyrrer resten, vi har en som sjeldent er på skolen om dagen. Jeg veit han hater gruppearbeid og har sine ting han sliter med, men han gir heller ikke beskjed om at han ikke kommer. Også sender han meldinger til meg seinere på dagen og lurer på om læreren har sagt noe om at han er borte. Merker at det irriterer meg nå. Vi har ei jente som dominerer, mens jente to er veldig veldig stille, men jeg tror ho er arbeidsvillig. Så har vi en som bikker litt begge veier, veldig arbeidsom når han har lyst, men han som aldri gjør noe gjør at han som egentlig er arbeidsom detter ut.

Merker at jeg har et litt aggresivt humør om dagen, og at lunta ikke er kjempelang. Jeg får prøve å få det ut her istedenfor at jeg får en utblåsning i gruppa, det lønner seg nemlig ikke tror jeg.

Har nok litt med jeg ikke har så mye depresjon også. Jeg vet at mye av det sinne jeg har hatt før har jeg rettet mot meg selv når ting ikke alltid går som det burde. Nå som jeg faktisk prøver å jobbe hardt, men sliter med å få med meg resten av gruppa merker jeg at jeg klarer å rette sinne utover, men det er en uvant situasjon og jeg blir i et veldig utrivelig humør og da klarer jeg ikke å fortelle folk hva jeg føler uten å bli ufin. Så da blir jeg usikker og stenger alt sinne inne til jeg alt kommer ut i en eller annen form.

Jeg har ikke lyst til å bli barnehageonkel heller når det gjelder gruppene, folk er voksne og må vise bittelitt initiativ og ansvar. Jeg gir det en uke til, hvis ikke ting ordner seg litt til da får vi ta en runde innad i gruppa, er nok flere som føler det litt sånn.

Valg

Vi snakker politisk valg, ikke livsvalg. Jeg havnet som nr 18 i valget. 13 kom inn i bystyret, så da var det et stykke opp. Fikk 30 pluss-stemmer og fire stemmer fra folk som stemte på andre partier, eller slengere som det heter. Får ta med meg alle plussene som komplimenter, også blir jeg vel 5.vara, så kan hende at jeg må møte i et eller annet bystyre hvis noen får fritak o.l. etterhvert.

Men jeg kom hvertfall ikke inn, det er positivt. Men så kan engasjerere meg forsiktig og ta ting i mitt eget tempo, fordi det er litt interessant og det er en fantastisk arena for å jobbe for at psykiatrisk helsearbeid for ungdom skal bli prioritert. Men vi får se, etter skole og trening er det ikke så mye mer tak i meg.

Litt usikker

Prøver å skrive litt her hver dag, men akkurat nå om dagene er det ikke så mye å skrive om. Angsten er rimelig under kontroll så lenge det ikke skjer noe uforutsett, depresjonen merker jeg ikke så mye til, har hatt litt tilbakefall med negative tanker nå som jeg var så forkjøla.

Skolen går bra, hjemme går det greit, det sosiale går greit det også selv om jeg skulle gjerne hatt oftere kontakt med kompiser. Men akkurat nå om dagen er jeg mest sliten når jeg kommer hjem fra skolen. Så da orker jeg egentlig ikke så mye mer sosialt.

Har ikke fått trent et par dager pga sykdom, skal prøve i morra igjen. Ser ut til at forkjølelsen er nesten borte. Kan hende jeg tar fri i morra også, bare sånn for sikkerhets skyld.

Eneste som står på den negative siden i livet mitt nå er savnet av venninna mi. Følelsene for henne er vel egentlig nesten borte nå. Med tanke på at jeg har hatt sju år med tankeprosesser, så var det egentlig ikke så mye mer å bruke energi på. Det at jeg fikk det ut gjorde at en følelsesdemning brast i meg og flommet over alle tankene.

Jeg håper fortsatt at hun ombestemmer seg, men jeg tviler sterkt på at hun gjør det. Frykten for å ramle tilbake til gamle tanker og følelser er nok der hos henne. Og jeg forstår den frykten, det er derfor jeg fortsatt tar pillene mine hver dag og ikke har sluttet på dem. Jeg er livredd for å havne ned i det mørkeste mørke igjen.

Ferdig med dett i desa

Nå er det hosting som gjelder. Blir nok ikke helt frisk til i morra heller, satser på å være fit for fight på torsdag igjen tenker jeg. Forkjølelser sitter så innmari hardt om dagen.

Heldigvis funker medisinen, så jeg sitter ikke å gruer meg over valget. Krysser alt som krysses kan for at jeg ikke blir valgt inn, det ville gjort alt så mye bedre.

Har også mistet legen min, så må finne ut hvem jeg har fått eller om jeg må velge meg en ny en. Det er skikkelig trist fordi han forstod alt jeg fortalte han og støttet meg uansett hva det var for noe. Forhåpentligvis finner jeg tonen med en ny lege. Må ned å skaffe meg en ny resept en dag, så da får jeg vel bestille meg en time hos den som er ny, hvis jeg da har noen lege da.

Dett i desa

Har vært i Sverige i dag og kjøpt ramlösa. Fant egentlig ingenting annet, måtte ta med meg et brød og roastbeef for at handlevogna ikke skulle se helt stusselig ut.

Fortsatt forkjøla, håper jeg er nesten kvitt den i morra. Så lenge jeg ikke hoster så er det egentlig greit. Prøvde å medisinere med pistasjeis med sjokolade, men det funket ikke. Ble egentlig mer tett i nesa.

I morra er valget ferdig, jeg står på liste i år også. Håper for guds skyld at jeg ikke blir valgt inn. Jeg står såpass langt ned at det ikke burde være noen fare. Uansett søker jeg om fritak om jeg skulle bli valgt inn. Jeg kommer til å knekke sammen hvis jeg skal fortsette med det greiene der.

Jeg husker ikke om jeg har fortalt om når jeg var valgt inn sist. Men jeg husket ingenting fra møtene vi hadde, rett og slett fordi jeg hadde så mange tanker at jeg ikke klarte å delta. Jeg gikk med konstant angst for å måtte opp på talerstolen, og jeg klarte ikke si noen ting i møtene fordi jeg hele tiden satte spørsmålstegn om det jeg mente var godt nok, og jeg var redd for at andre skulle mene noe negativt om meg.

Derfor trakk jeg meg langt unna det greiene der, men jeg kom meg ikke helt ut sist, og de klarte å lure meg inn på lista igjen denne gangen også. Men jeg klarte å komme meg nedover på lista. Forhåpentligvis er det ingen som gir meg plusser så jeg ikke rykker oppover.

Møkkakveld

Forkjøla og dårlig dag. Det er nok mest fordi jeg er syk at jeg har en dårlig dag, men har en skikkelig dårlig tankekontroll i kveld også. Har prøvd å se litt film og slappe av. Håper at jeg er friskere i morra. Hater å være syk.

Kroppen er vond, nesa er vond, snørra renner, nyser, vondt i hodet, fryser og svetter litt om hverandre. Før så var det 2-3 dager med influensa og så var jeg ferdig. Nå kommer den snikende og slipper ikke før etter nesten en uke føles det ut som.

Godtesjuk er jeg og.

Hobby

For folk med angst kan jeg anbefale å skaffe seg en hobby som gjør at man kommer seg litt ut. Jeg har valgt foto. Det fører til at jeg får litt oppmerksomhet når jeg går rundt med kameraet, noe jeg hater, og at jeg må oppsøke diverse nye steder som gjør at jeg utfordrer angsten.

Egentlig drev jeg med tegning, men jeg var alltid så skuffa over at det jeg tegnet ikke ble virkelig nok. Så jeg klarte ikke helt å glede meg over å tegne. Nå sitter jeg som regel bare å drudler og tegner ringer og mønstre når jeg først tegner. Det gjør at jeg drømmer meg litt bort og tankene forsvinner. Det blir litt meditasjon.

Til slutt fant jeg ut at jeg like gjerne kunne ta et bilde av det jeg ville tegne, det var enklere, og hvis det skulle se så virkelighetsnært så kunne jeg like gjerne ta frem fotoapparatet.

Hvis dere er interessert i foto kan dere sjekke ut:

www.foto.no
www.fotopia.no
Flickr

Mine bilder kan dere se her:
Mine bilder

Finn dere hvertfall en hobby, det hjelper.

Begynner å bli forkjøla

Tror jeg. Har vært litt pjusk i en uke nå, i dag er jeg tung i hodet, litt småtett i nesa og det har begynt å verke litt i kroppen. Forhpåpentligvis går det over i løpet av kvelden, noen ganger gjør det det.

Jeg begynner å gå til matte om dagen, og det er ålreit. Det har vært det faget jeg bekymret meg mest over.

Trene, skole, trøtt

Det er mesteparten av livet mitt om dagen.

Men nå har jeg en plan om å ta en tur til Oslo på release-konsert den 11. november. Da skal jeg drikke og være ute blant folk i skumle byen. Da satser jeg på at hodet er under kontroll. Det blir mye kjentfolk, så det skal vel gå bra. Det vanskelige blir å sove borte, og komme meg frem og tilbake. Det er et tiltak.

Lenge til helg

Trenger helg, ukene virker virkelig lange for tida. Nå har jeg bestemt meg for at onsdag er treningsfri dag. Tror jeg tok i litt mye ved å trene søndag til torsdag uten pauser. Nå trener jeg hverdager med pause hver onsdag så jeg får hentet meg litt inn.

På skolen kom alt på en gang. Nå er det innlevering i matte, finansregnskap og fortløpende i bedriftsøkonomi. Markedsføring kommer neste uke tror jeg. Jeg har kontroll på de to første tror jeg.

Har begynt å bevege meg litt i andre butikker enn Obs også, har vært noen ganger på Meny og kjøpt fra ferskvaredisken. Da får jeg utfordret angsten min litt også. Har hatt en tendens til å føle at jeg er til bry ved å be folk om noe, selv om det er jobben deres.

Jeg vet innerst inne at jeg ikke skal føle sånn når jeg ringer til noen eller snakker med noen som jeg ikke kjenner, men det er noe skummelt og brysomt med å oppsøke mennesker. Det er greiere når de kommer bort og spør om jeg trenger hjelp, for da føler jeg ikke at jeg trenger meg på.

Telefonangsten er også på høygir om dagen. Jeg klarer ikke engang å ta telefonen fra farmor, så nå blir vel ho grinete på meg igjen.

Har ikke fått sett nevøene mine enda, men skal prøve til helga. Da regner jeg med at det ordner seg.

Ellers så har jeg fått smaken på Starbucks kaffen i butikken, og is-mocca-latte-fancy-kaffe eller hva det heter. Det er namnam, men det trenger vi ikke si høyt siden jeg som regel har kalt sånn kaffe for "litt gaaaay!", så det drikker vi i smug.

Litt kjedelig om dagen

Men det skjer ikke stort annet enn at jeg er trøtt, sliten, tom for tanker og har det forsåvidt bra. Det er effekten av cipralex, man blir litt likegyldig til ting.

Mekker en post her hver dag uansett, så da blir det desverre litt kjedelig innimellom. Men det er litt deilig for meg at det er helt propell i hodet hele tiden. Det er vel noe som heter ingen nyheter er gode nyheter.

Musikk II

Jeg vil egentlig bare dele litt Familjen....
Fant dem på Spotify tilfeldigvis i sommer, og musikken har virkelig hjulpet meg ut av mange stunder som har vært litt tunge. Dette er skikkelig glad-musikk.

 

Familjen - Snurrar i min skalle

Familjen - Det var jag

 

Familjen - När planeterna stannat

 Familjen - Det lilla livet

Musikken er fantastik, men det er også videoene. Kos dere, og hør sangene flere ganger, de blir bare bedre og bedre.

Tidlig på morran

Klokka er sju på søndags morran. Jeg har vært våken en time allerede. Morgenstundene er stille og rolige, og det liker jeg. Mest er jeg natt og morgen menneske, jeg har aldri helt trivdes med dag og kveld. Natt og morgen er det lite folk rundt, det er kjølig og frisk luft, og man kan stoppe opp og nyte tilværelsen.

Jeg har sosial angst, men jeg er også veldig sosial. Jeg trives med mennesker rundt meg, men det må være riktige mennesker. Folk jeg ikke har noe spesielt forhold til blir jeg bare sliten av, er det folk som maser så kan jeg også bli grinete. Hvis jeg skal ha folk rundt meg må jeg ha kontroll og ta en pause når det passer meg. En av grunnene til at jeg ikke er ute og fester og herjer lenger er fordi jeg blir så utrolig sliten i hodet av alt "bråket". Etter at jeg begynte på cipralex ble det veldig stille i topplokket, så når det er mye uro rundt meg så får jeg med meg alt sammen. Hvis det er en person jeg vil høre hva sier, bruker jeg mye energi på å få med meg hva den personen sier hvis det er mye ståk rundt meg.

Nå om dagen er det litt vanskelig å finne noe å skrive om. Jeg har det forholdsvis bra, og når jeg sier bra så er alt på det jevne. Jeg har ingen topper, men jeg har heller ingen bunner. Medisinen gjør meg også til tider litt likegyldig, så uansett hva som skjer så er det ikke så nøye. Det er behagelig mesteparten av tiden, men det gjør også at jeg blir veldig tiltaksløs siden ingenting egentlig er så nøye. Jeg må ofte kjempe litt for at jeg skal få noe unnagjort, spesielt i helgene.

Jeg savner også vennen min. Det har vel gått litt over 2 uker nå siden hun ikke ville se meg mer, det føles ut som et halvt år.

I dag skal jeg besøke bror min og dama hans på sykehuset, besøkstida for småtassene er klokka sju på kvelden. Så lenge tror jeg ikke at jeg blir i dag.

Sovna

Lenge siden sist nå, men duppet av midt på dagen. Det er noe jeg har prøvd å slutte med så jeg får sove om natten. Men siden det er lørdag så er jeg ikke så nøye på det.

I kveld er det filmkveld, vet ikke helt hva jeg skal se men finner vel noe spennende. Film er noe jeg koser meg med, begynner å få en rimelig ålreit samling med filmer også. Kjøper på play.com, der finner jeg filmer til greie priser også er de raske til å levere.

Det ble ikke noe besøk for å se navøene i dag, tar det i morgen i steden. Kjenner at det var greit, har vært trøtt og sliten i hele dag. Sov til jeg våknet, men det har ikke vært nok i dag. Har også kost meg med litt sjokolade i dag, siden det er lørdag.

Endelig helg

Dette har vært en lang uke, har hele tiden følt at vi har vært en dag lenger frem enn det vi egentlig var. Så har følt at tirsdag var onsdag, onsdag var torsdag osv. Men nå er det endelig fredag.

Skoledagen har gått greit, har følt meg trøtt og usosial i hele dag. Fått lest litt finansregnskap og bedriftsøkonomi. Begynner å lure på om ikke halvparten av gruppa er slamp, så er litt bekymret for fremgangen.

Ellers så møtte jeg to kjentfolk på butikken i dag, og jeg ble ikke stresset engang. Det er en følelse jeg tar med meg videre.

I morra skal jeg besøke bror min og de to nevøene mine, da får jeg det ut av verden, så slipper jeg å tenke på det noe mer.

Det er en ting som er sikkert denne helga, jeg skal sove til jeg våkner...

Fremføring på skolen

I dag var det fremføring på skolen. Vi var sjeleglad som slapp å stå foran og presentere produktet vårt, vi skulle være motstander av de som skulle presentere og være "kritiske" til deres produkt.

Vi trodde vi skulle sitte foran mens de som presenterte skulle stå, også skulle vi stille kritiske spørsmål etterpå mens de svarte. Jeg fikk meg en støkk da vi også måtte opp og snakke. Heldigvis hadde vi to på gruppa som tok ansvar, jeg ble litt satt ut da vi måtte opp.

Det var også utrolig mange som møtte opp til timen siden vi var de første gruppene ut, så ville nok mange se hva det gikk i. Jeg håpet på at det ikke skulle være mer enn ca. 35 stk, men det var nok nærmere 80 som satt der.

Jeg overlevde, og de som satt i salen så faktisk ikke så farlige ut. Nå har jeg hvertfall stått der nede, så får jeg ta steg for steg også kanskje en dag så klarer jeg å si noen ord også.

Onkel

Da har jeg blitt onkel til to små gutter. Da må samvittighet legges til side selv om jeg ikke klarer å være helt tilstede alltid.

Hadde egentlig tenkt

å skrive om vintern 08/09 hvor jeg var i mørkeste mørket, men det har vært en snabla lang dag. Var oppe klokka 05.40 og kom ikke hjem før nå klokka 19. Siden jeg har litt problemer med å spise blant folk så har selvfølgelig jeg ikke fått i meg en matbit på den tida.

Jeg er nødt til å skjerpe meg matveien, eller så kommer jeg til å gå rett i bakken en dag. Nå skal jeg hvertfall kose meg med litt ost og kjeks før det er kvelden. Er ikke mer enn et par timer til leggetid.

Så kommer jeg tilbake til mørketida en annen dag hvor jeg har litt mer ork og tid.

3 Uker med stress

Nå har det vært tre uker med stress og angst, men endelig begynner kroppen og hodet å roe seg. Vi har kommet i gang med gruppearbeid, jeg henger ikke ekstremt etter i noen fag. Litt i matte føler jeg, men det er fordi matte er det mest utfordrende faget så det vil nok ta litt tid før jeg kjenner at jeg mestrer det.

Eneste som stresser meg nå er at atføringsbedriften hvor jeg gikk hos har mast de siste dagene. I alt stresset og angsten de tre siste ukene har jeg glemt de helt bort. Har sendt til Nav at jeg er ferdig da, og siste meldekort er sendt og avsluttet.

Det er så deilig å være ferdig med Nav, nå kan jeg kanskje endelig bli ferdig med en utdannelse som teller. Gikk nærmere 2 år med fagskole som ikke var verdt papiret diplomen kom på. Så hvis jeg skal klare å opparbeide meg litt pensjon så kan jeg ikke vente på Nav hvertfall.

Til alle som klager på brukerne av Nav, jeg skal love dere at det er ikke brukerne det står på i de fleste sakene. Det er saksgangen og ventinga som koster penger. Jeg skulle fort ut i arbeid og aktivitet igjen. Istedenfor å jobbe på en praksisplass i et halvt år som jeg hadde tilbud om, ble jeg sittende et halvt år og ikke gjør noen ting. Når jeg kommer på neste tiltak får jeg beskjed om at det er praksis jeg mangler. Så kanskje vi må finne en praksisplass. Men nå er det nok. Jeg tar heller 3 år med studielån enn å fortsette med Nav. Nav er et svart hull som spytter deg ut på andre siden, gjerne mer ødelagt enn da du kom. Spesielt psykisk nedbryter systemet deg.

Men det er en annen sak. Nok for i dag.

Søndag

Er som regel den kjedeligste dagen i hele verden, eneste trøsten er at Tv2 Zebra sender Frasier og MASH hele ettermiddagen.

Jeg burde helt avgjort lese litt, eller gjøre noe fornuftig. Men det er også utrolig behagelig å ikke gjøre noen ting. Risikoen med å ikke holde seg aktiv er at tankene kan snike seg inn og bli sittende. Nå om dagen er jeg ikke så bekymret for det siden jeg tar pillene mine, men det skal ikke så mye til å vippe meg av pinnen. Jeg føler meg litt sårbar og sliten, og da er forsvaret litt nede.

Jeg har hvertfall kommet inn i en litt bedre søvnrytme. Jeg våkner fortsatt veldig tidlig, i dag var jeg vel oppe halv sju. Innsovinga går greit. I går kveld fikk jeg endelig lyst til å lese bok igjen, den siste tiden har jeg bare orket lett tegneserielesing på senga. I går kom jeg meg gjennom 20 sider i "Slaget om Storbritannia", det var deilig å komme i gang igjen.

I matveien går det fortsatt litt trått. Har kost meg med ost og kjeks, men jeg burde ikke spise så mye kjeks siden det er så mange kalorier. Har fått i meg litt Fjordland til middag også. Mat er verre på hverdagene når jeg er på skolen. Nå er forhåpentligvis bare tirsdagene som blir ekstremt lange dager på skolen, så da overlever jeg hvis jeg hvertfall får i meg en banan eller youghurt på morraskvisten.

Treninga går over all forventning, Jillian Michaels videoen har faktisk gjort meg litt støl, så den skal jeg fortsatt bruke et par dager i uka.

Ellers så har jeg vel det rimelig bra. Alt er på det jevne igjen, jeg går hvertfall ikke rundt å har det vondt lenger. Det kommer et og annet stikk innimellom, men det går fort over.

Svetting

Nå tar den svettinga helt av. I dag tok jeg meg i en dusj på morrakvisten, så dro jeg og vasket bilen. Deretter gikk jeg inn på apoteket på kjøpesenteret for å kjøpe mer medisin.

Svetten bare rant. Jeg vet ikke hva det er for noe, men det virker som om hodet mitt reagerer når håret mitt er vått og tror at jeg svetter. Det er ikke treningssvette heller, det nesten bare "vann" som renner.

Håpet at det skulle gi seg litt når jeg begynte å trene og sluttet med pepsi max, men nå er det jo nesten komisk hvordan det renner.

Jeg får ta det med legen en dag tror jeg. For så ille som det er innimellom går jo nesten ikke an, og det blir jo bare verre og verre.

Elsker

Denna låta er må jeg høre flere ganger daglig :)

Trening

Formen blir bedre og bedre, den fysiske altså. I dag har Jillian Michaels og jeg trent i 25 minutter, lenge siden jeg har vært så sliten.

Det som er litt positivt er at sist jeg prøvde dvd'en hennes så holdt jeg ut i 7 minutter. I dag klarte jeg hele greia, med litt småpauser innimellom.

Så nå blir det 3-4 dager med helsestudio, også dvd et par dager. Lenge siden jeg har trent fredagskvelden. Litt lekselesing nå, så blir det freaky friday.

Litt hver dag

Det er ikke alltid det skjer noe som er verdt å skrive om. Men uansett så skal jeg skrive litt hver dag, det er for at jeg ikke skal skli ut og slutte med dette. Dette prosjektet er mest som en dagbok for meg. Noen ganger får jeg luftet indre vonde tanker, mens andre ganger er det trivielle småting.

Det som er viktigst for meg er å prøve å sette ord på tankene mine. Det er noe jeg har slitt med lenge. Som oftest har jeg gjemt unna alle følelsene mine og trykket de langt vekk helt til det renner over og jeg får en kollaps. Derfor er det så viktig at jeg får ut litt her i småbiter.

Nå om dagen er det også lange dager på skolen, og jeg føler jeg ikke rekker å hente meg inn igjen før neste skoledag. Føler også at jeg allerede henger bittelitt etter. Men det tror jeg bare er greit, for da må jeg tvinge meg selv til å lese og gjøre oppgaver. Jeg prøver å få gjort unna alt på skolen, fordi jeg vet at om kveldene er jeg som regel utkjørt, og tanketom/tankefull. Hjernen svever da rundt og lar seg lett distrahere av alt selv om det er noe totalt uinteressant.

Dette tror jeg var nok for i dag. Er ikke lenge til leggetid.

Du ser ikke mine krykker

Noe som har irritert meg på høgskolen er at foreleserne ikke tar hensyn til at noen kan slite psykisk. Det er ikke alle som takler å stå fremme eller sitte tett i tett. For min del har jeg kommet helskinnet gjennom det, men det hadde jeg nok ikke gjort for 3 år siden.

Det er nok mange som sliter med tanker og følelser akkurat nå de første 2 ukene, og det er nok en del som ikke har de verktøyene til å hanskes med dem heller. Mange vil nok "rømme" fra problemene og stenge seg inne eller slutte på skolen. De vil gå på en smell og prøve å ordne opp selv. Det var det jeg gjorde alle disse årene. Det lureste er å oppsøke helsetjeneste eller fastlege og ta tak i problemet.

Folk ser ikke mine krykker, de er nemlig i pilleform og er usynlige. Jeg er langt i fra frisk, det har jeg merket nå i sommer og med skolestarten. Men jeg halter ikke, jeg har ikke gips eller bandasje. Mine krykker heter cipralex.

Man ber ikke noen med gipset fot å danse, og lærerne burde ha såpass kunnskap at de som setter seg bakerst i klasserommet ikke alltid gjør det fordi de ikke vil følge med. De gjør det mest for å ikke bli altfor involvert i timene ved å bli spurt, de kan ha sosial angst hvor de trenger en "rømningsvei" som ikke forstyrrer klassen om man skulle få behov for å forlate rommet.

For min del må jeg utfordre angsten, men jeg kjenner også mine begrensninger. Jeg må trene meg ut av angsten, men jeg må ta små små steg for å komme meg ut. Jeg tror ikke man kurerer høydeskrekk ved å hoppe i strikk.

Koser meg

Koser meg egentlig på skolen om dagen. Har kommet godt i gang med gruppene, og vi har samme gruppe i alle fag.

I dag har jeg også hatt markedsføring, noe som var en bisarr opplevelse. Har hatt 4 timer uten at jeg egentlig har lært noe som helst, men læreren har pratet hele tida. Tror hele klassen satt og lurte på hva som foregikk.

Føler jeg henger litt etter allerede, burde kommet meg gjennom et nytt mattekapittel til i morra, men i dag har vi lang dag så orker ikke begynne på matte nå.

Ellers så håper jeg at det kommer en melding om at hun vil være venn alikevel, innerst inne tviler jeg veldig sterkt på at det kommer. Men håper så lenge som mulig.

Har også lagd meg konto på møteplassen og match, men liker det ikke noe særlig. Føler meg på utstilling og litt "stalker" når jeg titter på andre profiler uten å ta kontakt. Blir nok ikke så lenge der inne. Hvis ikke det dukker opp noe unikt.

Trøtt, trøtt og mere trøtt

Ny uke, fortsatt bare trøtt. Kan ha noe med at jeg er oppe klokka 05.45. Trener fortsatt og begynner faktisk å like det. Føler at jeg får litt mer energi hvertfall. Bare jeg snart får stresset ned også, så jeg får i meg ordentlig med mat så blir det bra.

Skolen går fortsatt bra. Fant ut at jeg får repitisjon i et helt fag, så da slipper jeg å stresse med det. Markedsføring var visst også rolig, så da kan jeg bruke litt ekstra tid på matematikken som jeg er mest skeptisk til.

Formen er på det jevne, medisinen virker og hjernen min er stort sett stille og rolig. Får litt vondt i magen innimellom når jeg tenker på noe spesielt, men klarer å trekke fokuset vekk etter noen sekunder nå. Det er behagelig å endelig fått følelsene under kontroll igjen.

Ellers skjer det veldig lite, nå er det bare å fokusere på skole og prøve å kose meg igjen. Så håper jeg at det sosiale livet vil ta seg opp igjen snart. Har ikke orket å se mennesker utenom skoletiden på lenge. Skal også prøve å komme meg noen turer inn til Oslo også.

Var en tur i Oslo på fredag, og selv om svetten rant og var litt stresset når jeg gikk i gatene var det behagelig å endelig få seg en tur innover. Tar vel med meg kameraet snart også, så jeg kan få tatt litt bilder av Oslo by.

Stephen Fry

Jeg kan anbefale dokumentaren The Secret Life of the Manic Depressive med Stephen Fry, jeg kan anbefale hele mannen Stephen Fry. Følg han på Twitter, les hjemmesiden hans og alt du kommer over.

Han er en av englands største komikere og tv-stjerner. Du har sikkert sett han i Blackadder og V for Vendetta. Han har bidratt i mange tv-serier og teaterstykker. Han er også bipolar og veldig åpen med det. Han har vært på nippet til å ta sitt eget liv, han har rømt og forsvunnet en uke i Europa.

Artikkel om Stephen Fry
Blog og hjemmesiden
Stephen Fry twitter
Secret life of a manic depressiv på Play.com
Wiki Stephen Fry (engelsk)

Snart hverdag igjen

Stuptrøtt i dag. Kjennes ut som om jeg har vært på fyllla i går, selv om jeg ikke rørte noe alkohol.

I morra er det skole igjen. Vi har timer hver dag, så det blir tur/retur Halden fem dager i uka. Nå er alle bøkene jeg vet om kjøpt inn for første halvår, mangler bare en kalkulator.

Formen og tankene er overraskende bra, sleit litt på slutten av festen i går, men det kommer av at jeg ble utrolig sliten når klokka nærmet seg elleve-tolv. Merker også litt nå at tristheten kommer snikende siden jeg ikke sov så mye i natt heller. Det negative med å sove litt lite er at tankene kommer utover kvelden, det positive er at man sovner ti minutter etter å ha lagt hodet på puta.

Avslutter med en kosesang:

Dette er en av mine favoritter for tiden. Har fått smaken på electronica jazz eller hva jeg kan kalle det. Moby, Daft Punk, Koop og Röyksopp har også noen supre låter. Spotify + HTC sensation har gitt meg musikken tilbake. Har ikke hørt så mye musikk på mange år.

Bryllup ferdig

De ble gift, og de virket veldig fornøyde med kvelden. Jeg svettet bort, men overlevde. Bilder ble tatt, har ikke fått tittet på de ordentlig enda.

Jeg har fungert veldig bra i dag. Det var en del kjentfolk og kamerater der, så da gikk det greit. Jeg gikk ikke først hjem heller, og jeg snakket også med moren til en gammel klassevenninne uten at hjernen min kollapset totalt hverken under samtalen eller etterpå. Det er veldig bra fremskritt for meg.
Jeg svetter fortsatt som et uvær, så nå virker det mer og mer som om det er Cipralexen som kødder til varmeanlegget i hodet.

Nå sitter jeg her og er stuptrøtt. Våknet halv fem i dag tidlig og har vel ikke sovet så mye siden. Så tror at jeg kommer til å sovne med en gang jeg legger hodet på puta. Jeg gidder heller ikke å sette på noe vekkerklokke, i morra skal jeg sove til jeg våkner.

Brølløp

I dag skal Ruben og Pia gifte seg, hurra.

Jeg skal ta bryllupsbilder, hjelp!

Håper det blir morro...

Tom

I dag er jeg tom, selv om hun ikke vil se meg igjen har jeg ikke noe mer inni meg. Jeg var litt sint og lei meg noen timer etter meldinga. Tror rett og slett ikke hjernen min orker mer. Det har vært en berg og dalbane i 1 måned, og nå er det ferdig.

Med meg har det egentlig gått bra etter at jeg tok henne vekk fra facebook. Jeg gjorde det for at jeg skulle få henne litt på avstand, og så jeg kunne gi henne litt fred. Ikke ante jeg at det skulle få en dominoeffekt som til slutt endte med at hun vil at vi aldri mer skal sees.

Jeg er glad jeg har denne bloggen, så jeg kan få ut noe av det jeg sitter inne med. Det har virkelig hatt en god virkning på meg. En dag skal jeg lese alle innleggene igjen fra starten av, så kan jeg lære av de feilene jeg gjorde. Det ironiske er at hun trakk seg vekk når jeg endelig fikk ro i hodet, og tankene fikk kontrollen igjen. De to første ukene var preget av panikk for min del, redselen for å miste henne gjorde at jeg holdt så hardt, og alt sammen rant gjennom fingrene og forsvant.

♥ Cipralex ♥ holder hodet over vannet. Kjenner at likegyldigheten er god å ha nå, nå er jeg også såpass trøtt at jeg har bomullshode.

Det var det

Da ville hun ikke at vi skulle prøve å redde vennskapet. Jeg sitter her litt som et spørsmålstegn, samtidig som jeg forstår. Det jeg forstår er at hun synes det er vanskelig, p.g.a. tidligere historie og ny kjæreste, men det jeg ikke forstår er at det er for alltid.

Jeg er en blanding av sint og lei meg om hverandre fordi det føles ut som om jeg har såret henne og at det kjennes ut som om hun hater meg. At det at jeg har følelser for henne gjør henne så vondt, er ingen god følelser for meg heller. Hadde jeg gjort noe forferdelig mot henne, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å forstå.

Det kjennes også vondt fordi vi har vært gjennom så mye i sju år, snakket sammen og støttet hverandre, og akkurat nå virker det som om ingenting av det betyr noe for henne. At hun skriver sånt som, "noen dører åpner seg andre lukker seg", "at ting har blitt som det har blitt" og "sånn er livet" hjelper heller ikke. Det virker så kaldt og enkelt, det kjennes ut som om hun ikke har noen problemer med å si hadet, selv om jeg vet at hun sliter med det.

Alt jeg skriver om her er mine følelser. Jeg vet at hun har tenkt mye, og at dette er en vanskelig avgjørelse. Jeg klarer bare ikke å fatte at hun aldri, noensinne, vil snakke med meg igjen.

Det var dette jeg virkelig var redd for, og jeg håper at hun gjør dette for sin egen del. For dette er ikke noe jeg vil. Hvis hun tror hun tar hensyn til mine følelser, så tar hun feil. Mine følelser er mine følelser, og jeg bestemmer om jeg skal være trist eller glad. Uansett kan ingen ta over mine følelser, om de er gode eller dårlige. Jeg må uansett gjennom dette, og jeg håpet jeg kom ut på andre siden med et vennskap. Uansett så kommer jeg til å være her for henne om hun ombestemmer seg.

Min store utfordring

I dag skal jeg innover til Oslo. Den byen er symbolet på alt jeg har angst for. Mye mennesker, mange ukjente plasser og jeg føler jeg ikke har kontroll når jeg er der. Mesteparten av følelsene mine er ubegrunnet, fordi jeg har aldri opplevd noe skummelt i Oslo. Jeg har aldri sett en slåsskamp eller noe som skulle tilsi at jeg skulle frykte noe som helst.

Frykten min går på det at jeg ikke har vært i Oslo på mange år, utenom besøk hos en kompis et par ganger, men da har jeg ikke vært på byen og har dratt hjem dagen etter. Jeg tror innerst inne at jeg liker Oslo bare jeg får kommet i gang. Anonymiteten og alle de forskjellige menneskene gjør at jeg ikke skiller meg ut. Jeg gjør ikke det ellers heller, men det føles ofte sånn ut.

Så da ønsker jeg meg selv lykke til med Oslo-tur i dag. Jeg må også tilbake til Halden etterpå for å kjøpe noen bøker. Også har skoa mine blitt stjælt på treningssenteret, så da må jeg investere i nye sko. Gjorde egentlig ingenting, fordi de var ikke noe spesielt gode å ha på seg.

Havet

Jeg elsker havet, elsker lukten av saltvann. Drømmejobben min er fyrvakt, men jeg er desverre født noen hundre år for seint.

Det er noe ved havet som fasinerer, og også skremmer. Jeg er litt spirituell så jeg tror at vi har hatt tidligere liv og at noen minner fortsatt sitter igjen som ekko i sinnet. Jeg har en stor frykt for å gå på isen, og har mareritt om å drukne. Jeg har også store problemer med store båter og det svarte havet. Men jeg kan storkose meg i en småbåt når jeg legger den opp mot bølgene så havet spruter.

Grunnen til at jeg tror vi har ekko fra fortiden i oss er at vi har alle en energi i oss. Vi holder 37,5 grader og når vi dør så forsvinner denne energien. I fysikken lærte vi at energi aldri forsvinner den går over i en annen form, og det er det jeg tror skjer med oss. Vi endrer bare energiform og sprer oss rundt og blir til andre ting. Derfor tror jeg at vi kan ha mange minner fra forskjellige liv, og noen av de livene kan være veldig gamle.

For å sitere Carl Sagan "We are all made of star-stuff", noe jeg synes er utrolig fasinerende. Vi er bygd av de samme byggesteinene som stjernene, og noen av oss har kanskje til og med vært en stjerne før.

Fine dagen

I ettertid ble det en fin dag, men det startet som et mareritt. Læreren vår fikk det for seg at alle skulle blande seg, annenhver gutt og jente og man skulle ikke ha noen kjentfolk ved siden av seg.

For en med sosial angst og en intimsone som er ganske stor er dette et mareritt. Så ble vi delt opp i grupper, havnet sammen med et par stk jeg har snakket med før så det gikk bra. Gruppene skal bare vare frem til neste torsdag, heldigvis, selv om jeg kunne tenkt meg å jobbet sammen med 2-3 av dem.

Fikk laget en meget god gruppe til resten av året. Virker som om vi har blitt en gjeng med oppegående folk og som er villig til å jobbe. Forrige gang jeg hadde gruppearbeid havnet jeg sammen med tre nek som ikke gjorde shit.

Ble også kjent med snille Elisabeth i dag, koselig og morsom jente. Så selv om alt begynte som et helsike sitter jeg her nå med gode følelser. Det er noe jeg trenger for i morra er det tur til storbyen Oslo...

Lite som skjer

Mye folk på infomøter, slitsomt. Mye folk i gangene, slitsomt.

Er egentlig bare sliten. Har begynt å få litt mer ro og da merker man egentlig hvor sliten man er. Etter en måned med anspent og stress så kjenner jeg at hodet i dag er helt tomt. Tror jeg har følt det som er mulig å føle og tenkt alle de tanker som er mulig å tenke.

Desverre har alle kreftene som er brukt på å forberede meg på sosiale situasjoner vært bortkastet nok en gang. Ingenting av det man planlegger har kommet til nytte, hverken på den ene eller andre måten. Selv om jeg ikke tenker like mye som før, så brukes uendelig mye krefter på å forberede seg på det ukjente.

Fikk vite i dag at det er fri på fredag. Det hjalp mye, da må jeg inn til Oslo og kjøpe fotoutstyr. For meg så er Oslo den store stygge ulven. Mye folk og trange gater gjør at angsten kryper opp langs ryggen. Derfor foretrekker jeg ofte Bergen som by, der er det brede gater, langt mellom husene og mange åpne plasse i sentrum. Det er heller ikke så mye folk der, man kan faktisk gå 10 meter utenfor sentrum og finne seg en rolig plass. I Oslo må man trikke, busse eller toge seg milevis ut av sentrum for å finne seg en plass uten folk.

Til helga er det bryllup, får prøve å roe meg enda litt mer så jeg klarer å nyte kvelden. Jeg skal fotografere brudeparet så håper jeg ikke tuller det til.

Savner

Kjennes ut som om det har gått månedsvis uten å snakke med henne. Savner ho virkelig som en venn. Jeg håper hun ombestemmer seg, og gir det en sjanse til.

Jeg savner å høre hvordan hun har det, savner at hun forteller meg hva hun tenker på og problemene hennes. Savner å høre at hun har det bra, at hun koser seg på jobb. Jeg savner poke og meldinger på facebook. Jeg savner smilefjes og svar på melding et døgn etterpå. Savner at hun sovner før hun får svart på meldinger. Jeg savner at hun muntrer meg opp. Jeg savner "maset" hennes.

Bedre og bedre

I dag var den første store testen, registrering. Masse mennesker, støy og usikkerhet. Men det gikk strålende. Jeg stod opp tidlig for å trene, men nøkkelkortet virket ikke så da ble det ikke noe. Så dro da ned på skolen og var der halv ti.

Jeg har møtt en bekjent på skolen så har hengt sammen med han, så det er litt beroligende å ha noen å preke med mens man står tett i tett i kø. Hjernen min klarer sjeldent å fokusere på to ting samtidig, så det begrenser den sosiale angsten å distrahere den. En annen beroligende ting er at jeg møtte to kjente ansikter. Ei fra skole tidligere som jeg preka med, og ei fra ungdomstida som jeg bare hilste på. Men alikevel så er det noe trygt når man ser kjente ting.

Jeg har også funnet ut at det er mer en agorafobi enn en sosial angst. Jeg er ikke så redd folk, men det er sammenkoblingen med steder og folkemassene. Jeg begynner å bli trygg på de sosiale antennene mine. Jeg føler at jeg har tatt enorme skritt fremover med angsten min i sommer. Jeg har vært på campinger med mye folk, jeg har begynt på treningssenter, jeg har kommet meg velberget gjennom starten av skoleåret, og jeg sitter igjen med forholdsvis gode følelser så langt.

Depresjonen som jeg var nogenlunde kvitt har kommet sterkere tilbake, men den får jeg ikke gjort noe annet enn å ta tiden til hjelp. Føler meg mye bedre nå, selv om jeg får noen små stikk i magen o.l. når jeg tenker for mye. Virker også som om søvnen har begynt å normalisere seg. Selv om jeg sover veldig lett og våkner av små lyder i løpet av natten.

Jeg er så utrolig glad for at jeg ikke sluttet eller trappet ned på medisinen etter at jeg var ferdig på fagskolen til jul. Selv om jeg hadde hatt 1 1/2 år med opptur, så fikk jeg virkelig en smell i sommer også. Og uten cipralex hadde jeg aldri kommet meg gjennom.

Jeg har merket at tankebruddet mitt ikke er helt grodd igjen, så da er det greit å bruke pille-krykkene mine litt til.

Musikk som ikke alltid hjelper på humøret (og omvendt)

Triste låter 


Moby - Why does my heart feel so bad

Daft Punk - Something about us

Veronica Maggio - Snälla bli min

Sofia Karlsson - Jag väntar

CC Cowboys - Bare du

Clint Mansell - Together we will live forever

Sarah McLachlan - When she loved me

 


Opptur


Timbuktu - Resten av ditt liv

Nathalie Nordnes - Mine Fineste Klær
(Ligger på spotify, fant ikke youtube)

Teddybears Stockholm  - Cobrastyle

Robyn - Cobrastyle

Annie - I know ur girlfriend hates me

Margaret Berger - Will you remember me

Mustasch - Double Nature

Five - Keep on moving
(De fleste youtube videoene var sperra, sjekk spotify)

The Rascals - A beautiful morning

Kan slå begge veier

Per Gessle - Tycker om när du tar på mej

 CC Cowboys - Kanskje du behøver noen

Hellbillies - Den finaste eg veit

Kaizers Orchestra - Hjerteknuser

 

Frida Amundsen - Closer

St. Thomas - A long long time

Dire Straits - Why worry?

Robyn - Dancing on my own

Roger Whittaker - Streets of London

Det er mange flere låter som bringer både oppturer og nedturer. Har mange sanger som bringer gode og dårlige minner også, men de tar jeg ikke med her siden det er mest personlige referanser som gjør de til de sangene de er. For andre er de betydningsløse.

Kosthold

Mange har hatt gode resultater med å legge om kostholdet. For min del har jeg kuttet ut all røyk, og kuttet stort ned på kaffe og alkohol. Nå prøver jeg også å spise sunt, hvertfall så prøver jeg å spise. Stress og angst gjør at jeg ofte mister matlyst.

Jeg er heller ikke glad i å spise blant folk, det har noe med kroppsformen min og jeg føler at folk tenker og glor hvis jeg spiser ute. Jeg har gått mye opp og ned i vekt. Som regel så går jeg opp hvis jeg ikke har det bra. Da går det mye i rykk og napp med kostholdet. Spiser sjeldent men mer, og ofte småsnacks innimellom med mye kalorier. Angsten fører også med at jeg ikke orker å bevege meg så mye, hvertfall ikke på treningssentere eller utendørs. Det er også en mental utfordring å komme i gang. Når man først har rutinen inne så føles det kjempegodt.

Akkurat nå om dagen sliter jeg med stress, det er mye nytt med skolen og jeg har vært nørvøs for å bli dratt inn politikken igjen. Jeg står på lista for kommunevalget, men har spurt pent om å stå langt ned på lista. Så håper at jeg slipper å stille i bystyret. Uansett så kommer jeg til å søke om fritak hvis jeg kommer inn på medisinsk grunnlag.

Tilbake til kosthold så har jeg også vært på kraftig Pepsi Max kjøret, men nå er det heldigvis byttet ut med Ramløsa. Når jeg er godtesjuk prøver jeg å ha noen druer i nærheten, og hvis jeg er i butikken og vil kjøpe sjokkis kjøper jeg meg 3pk med Kinderegg. Da får jeg i meg bare 60g sjokoloade også har jeg ikke dårlig samvittighet etterpå fordi jeg har spist det. Kjøper jeg meg en storplate med f.eks. Crispo så forsvinner hele den på 15 minutter. Jeg har også prøvd å kutte ut potetgull, istedenfor går det i popcorn hvis jeg absolutt vil ha noe salt.

Jeg har vurdert lavkarbo o.l. men fant ut at det betød ekstremt mye matlaging, og siden jeg ikke har lyst til å leve på omelett i et år så bestemte jeg meg for å bare prøve å spise sunt. Jeg er håpløs på kjøkkenet, jeg sliter med å få Fjordland gjennomvarm. Det går veldig mye i Sushi og ferdigstekt kylling fra butikken. Eneste minuset med Sushi er at det er mye sukker i risen. Men siden det ikke er så enorme mengder så går det bra. Hvis man vil unngå risen er Sashimi et alternativ, men hvis man er ute på restaurant så bør man spørre om det serveres ris ved siden av og be om litt ekstra grønnsaker istedenfor.

Med trening og et annet kosthold håper jeg at jeg klarer å gå ned noen kilo, jeg vet at noe av angsten og svettinga er koblet til selvbildet og vekta mi. Derfor så skal jeg prøve, så får vi se hvordan det virker inn på meg. Eneste som er problemet er at jeg er utålmodig og vil ha resultater veldig fort, så jobber enormt mye med å holde ut og få ting inn i en rutine. Har heller ikke hodet fullt av selvdisiplin.

Plutselig

Bare for å vise hvor fort ting snur så kan jeg si at formen er oppadgående nå. Fått meg en tur på Rygge og henta en kompis på flyplassen, og spist litt sushi så ble humøret og tankene litt bedre. Skal ikke så mye til.

Tror jeg må få meg en hobby eller komme meg mere ut i helgene.

Skumle tanker

Det er noen tanker som er litt skumlere enn andre. Denne helga har jeg hatt selvmordstanker, vil bare skyte inn at jeg kommer aldri til å ta mitt eget liv, men akkurat denne helga har jeg virkelig følt meg ensom. Jeg har også tenkt at hvis alt skal være så vondt, så skal man jo uansatt dø engang, så hvorfor vente. Tanker som at ingen kommer til å savne meg, og at folk får det bedre uten meg har også kommet opp.

Det var rett før jeg fikk hjelp at jeg hadde noen av de samme tankene. Nå vet jeg at ting blir bedre etterhvert, så det er en trøst. Jeg er ganske sikker på at allerede morradagen vil være litt lysere. Jeg har det ofte sånn at dagen etter det har vært veldig mørkt, som i dag, pleier å være helt anderledes. Jeg sliter veldig med å bearbeide følelsene om dagen, men har mer kontroll nå enn tidligere i måneden.

Merker at bølgedalene ikke er så dype og de gode øyeblikkene ikke er altfor høye. Det betyr forhåpentligvis at følelsene har begynte å jevne seg ut. Så slipper jeg disse dypdykkene ned i mørket. En annen ting som er positivt er at jeg kommer meg ut av mørket. Tankene slipper tidvis taket og jeg kommer meg ut av spiralen. Det gjorde jeg ikke for tre år siden.

Jeg prøver virkelig å finne lyse punkter om dagen. På hverdagen går det greit, men i helgene hvor jeg helst bare blir sittende å slappe av er det verre. Prøver å få opp humøret med litt Seinfeld før leggetid, tror faktisk det hjelper litt. Jeg våkner såpass tidlig etter kort søvn, at så lenge jeg klarer å holde tenketrollet unna en times tid så sovner jeg.

Den siste måneden har ikke vært helt den vanlige depresjonen. Jeg har ikke satt merkelapper eller tenkt noen negative tanker om meg selv. Jeg har ikke tenkt så veldig mye "burde"-tanker. Jeg har ikke tenkt på hvorfor jeg alltid faller for "feil" jente, noe jeg egentlig ikke gjorde denne gangen siden jeg trodde hun var singel. Vanligvis så har jeg hatt avstandsforelskelser og falt for jenter som ikke er tilgjengelig, for å bekrefte ovenfor meg selv av jeg ikke er elskbar og at jeg alltid vil være ensom.

Grunnen til depresjonen er rett og slett en enorm overflod av følelser som ville ut. Det er ikke bare de siste 7 årene, men også tanker og følelser fra hele livet som på et eller annet vis ville ut, samt at jeg fikk panikkangst for å miste den eneste jeg virkelig kunne snakke med om alt.

Jeg er nok også sint på meg selv over at jeg ikke har sagt noe tidligere, hvertfall mens jeg bodde i Bergen. Det ble også veldig feil at jeg ga henne et brev den dagen jeg måtte dra hjem igjen. Men hadde jeg ikke fått det ut med brev så hadde jeg nok hatt det enda verre nå. Da ville jeg følt at jeg nok en gang sviktet, at jeg var feig og vært enda mer sint på meg selv. Nå har jeg hvertfall fått det ut, selv om det så langt har gått skikkelig galt så er det utrolig stort for meg å fortelle henne det.

Kjenner at det allerede hjelper å skrive litt om det, og jeg tror jeg egentlig har fått ut noe av det viktigste nå.

Opp / Ned

Ting som får meg i bedre humør:
- Seinfeld
- Little Britain
- Pondus
- Morsomme dyrevideoer
- Søvn
- At noen bare sier at alt blir bra og at de er glad i en.
- At noen ikke prøver å løse problemet ditt, men bare er der

Ting som ikke hjelper:
- En del musikk, spesielt triste sanger, gjør ikke dagen bedre.
- Folk som tror de vet hva som er galt, men som egentlig ikke skjønner noen ting.
- Folk som sier: Det er jo bare å tenke positivt.
- Energityver.

Det er sikkert masse mer, men akkurat nå kommer jeg ikke på noe mer.

Akkurat nå er formen litt nedadgående igjen, tror det er for lite søvn. I morra er det trening og skole igjen, så da blir det hvertfall noen timer uten for mye tanker.

Fortsatt tidlig våkning

La meg tidlig i går også, sovna nok før elleve. Deilig at innsovingsperioden begynner å gå seg til og at jeg har begynt å få kontroll over følelsene. Bare jeg får skrudd av vibreringa på telefon før leggetid nå, så kanskje jeg sover gjennom en hel natt.

Våknet klokka halv tre av at telefon vibrerte, håpet jo selvfølgelig på melding, men det var bare mail. Jeg sover ganske lett nå i forhold til det jeg har gjort tidligere. Etter at jeg våkner om natta, blir det bare sporadisk med søvn etterpå. Stod opp klokka seks, da orket jeg ikke mer. Men kjenner at jeg kunne trengt et par-tre timer til.

Gårsdagen føltes ikke så lang ut som de tidligere dagene. Kanskje denne dagen blir enda litt bedre, det er lov å håpe hvertfall.

Har ikke allverdens med matlyst om dagen heller. Er litt pga stress, men mest pga at jeg har en klump i magen full av angst og nervøsitet. Jeg får nedpå litt kylling eller sushi, men det er langt i fra nok til deg jeg burde få i meg. Uten mat så blir jeg sliten og trøtt, men når man putter en matbit i munnen og det kjennes ut som den vokser for hvert tygg så er det ikke så fristende.

Har en følelse av at dette blir et laaaangt halvår.

Fridager er verst

Helga er verst. Nå sitter jeg og gjør ingenting, og da kommer alle tankene. Jeg har nevnt det tidligere at problemet med angst og depresjon er at man ofte blir tiltaksløs. Det er en ond sirkel at man ikke kommer i gang med noe spesielt. Jeg pleide å kose meg i helgene når jeg jobbet. Da var jeg såpass sliten at jeg bare hadde lyst til å kose sofaen. Da var jeg som regel fysisk sliten etter en uke med jobbing på lager. Nå er jeg ikke fysisk sliten, men psykisk. Så kroppen er egentlig klar, men hodet vil ikke være med.

Så da blir man bare mer og mer sliten psykisk siden man sitter og tenker hele dagen, og ikke får gjort noe som kan koble ut tankene. Angsten gjør også sitt til at jeg ikke har så lyst til å gå utenfor huset. Jeg veit at det går bra så snart jeg kommer meg ut. Men det er veien fra stolen til døra og ut i bilen som er tyngst, samt det å finne på noe å gjøre. Nå om dagen har jeg ikke lyst til å gjøre noe som helst. Jeg gjør de tingene jeg må gjøre, og lar det meste annet ligge.

Kanskje jeg burde finne meg en psykolog igjen, jeg vurderer det. Men tror ikke at terapi hjelper mot kjærlighetssorg, og det er egentlig det eneste problemet jeg har nå. Jeg får ta tiden til hjelp, så går det over.

95% av tiden har jeg det forsåvidt bra, og føler meg grei. Men det er de 5% som virkelig lager baluba. Akkurat nå har jeg ikke noe annet utløp for følelser enn bloggen heller, og det er ikke det samme som å ha noen man stoler 100% på som man kan snakke med om de innerste følelsene.

Er ironisk at jeg skulle få følelser for den eneste jeg egentlig føler jeg kunne snakke med om disse tankene.

Men nå tror jeg at jeg skal prøve å komme meg en tur utendørs snart, så da er det på tide med en dusj. Dusjen betyr for meg starten på dagen, og det har den alltid gjort. Det er det eneste jeg klarer uansett hvordan jeg føler meg.

Tidlig våken

La meg faktisk kvart på ni i går, på en fredag. Det positive var at jeg klarte å holde tankene borte og sovnet rundt klokka ti. Problemet da er at jeg er ikke vant til mer enn fem seks timer søvn så jeg våknet halv fem. Jeg klarte å ligge å dra meg til seks, men da orket jeg ikke mer.

Tidsperspektivet mitt er også litt forvrengt om dagen. Var dritfornøyd i går, for nå hadde jeg helt sikkert klart å ikke kontakte ho i minst 3 dager, jeg hadde så vidt holdt ut i over et døgn. Jeg har ikke hørt noe om hun fortsatt ikke vil se eller snakke med meg lenger, eller om vi kan prøve en pause. Jeg prøver å overbevise hodet mitt om at det er positivt og at hun vurderer det. Jeg skrev tross alt at hun ikke trengte å svare med en gang. Hodet mitt lager historier, men jeg klarer nå som regel å knekke tankekrøllen før den setter seg fast. Problemet er at den trenger ikke mange sekundene for å lage litt krøll.

Jeg er teit

Sånn rundt 15 år siden hørte jeg et slags filosofisk utsagn som jeg har prøvd å leve etter. Som regel har det ikke funka, men når det endelig gjaldt sviktet hodet og panikken krøp fram.

Fritt fortalt går utsagnet noe slik som dette: du må aldri jage en sommerfugl, da flyr den bare lengre vekk. Hvis du vil ha den til å sitte hos deg, må du sitte å vente å la sommerfuglen komme til deg. Eller noe lignende.

Frykten for å miste noen gjorde at jeg klamret meg så hardt fast at hun glapp. Jeg ser det nå i ettertid. Jeg tenkte faktisk bare på meg selv, selv om hun prøvde å si at hun hadde det vanskelig med hva jeg følte.

Jeg skulle gjort som jeg skrev i brevet og latt henne ta ting i sitt tempo, og jobbet med mine følelser i stedenfor. Nå er det kanskje for seint.

Leggetid

Klokka er snart 21, og kjenner at jeg trenger søvn. Så da prøver jeg å legge meg nå, lese litt og litt sånt. Så håper jeg at jeg snart bryter 6 timers søvn-grensa snart. Jeg skulle gjerne vært oppe i sju timer, men det ser ut som om kan bli et problem enda. Til helga kanskje.

I morra er det helg. Kanskje jeg endelig kan få litt ro i kropp og sjel. Trenger det, for neste helg er det bryllup. Jeg har ikke bestilt noe hotellrom så da blir det nok ikke noe drikking på meg. Tror ikke jeg skal ha i meg så mye alkohol siden jeg er litt emosjonell om dagen. Vet ikke hvordan jeg reagerer på alkohol, har ikke så lyst til å miste kontrollen nå som jeg er litt sårbar mentalt, spesielt med tanke på angst.

Skulle jeg gjøre noe dumt i en folkemasse nå pga alkohol tror jeg at det bare er å doble cipralex dosen. Merker at jeg balanserer på en knivsegg hvor den ene siden er det totale mørket, mens på den andre siden så når jeg hvertfall bakken.

Jeg tror faktisk det verste er over nå, det er den største smellen jeg har gått på i hele mitt liv, men nå har jeg i det minste noen verktøy så jeg kan takle den. Jeg har medisin, jeg har tankene til å gjøre dette til noe positivt. Men det er vanskelig når det er såpass ferskt og når jeg er såpass sliten som jeg er nå om dagen. Jeg merker at treninga gir meg litt mer styrke, og at jeg har klart å komme såpass godt i gang med skolen er også noe jeg prøver å glede meg over.

Men nå er det leggetid, kjenner jeg begynner å bli trang i øya. Kanskje jeg kan utnytte trøtten og få en del timer søvn.

God natt.

Angrer litt i dag

På at jeg tok vekk jenta fra facebook i går, men tror det var det lureste. Men regna ikke med "aldre mer" meldinga.

Det blir litt dagbokskriving her, har ikke helt det store energinivået. Og tankene kretser rundt mye av det samme.

Ellers så har jeg ikke gitt opp treninga, kjenner at formen blir bedre og bedre for hver trening. Skolen går bra også. Tiden fra 6-15 er vel den eneste tiden på døgnet jeg føler jeg noenlunde oppegående. Tror jeg kanskje må finne meg en hobby som består av å være et stykke unna pc'en og telefon. Det er der fristelsene ligger. Nå går det litt bedre foran pc'en da, siden jeg ikke har facebook fristelsen.

Sover fortsatt veldig dårlig om natta. I natt sovna jeg klokka 01, og våkna klokka 05. Ligger og vrir meg hele natta, og sover en time for så å våkne litt og sove litt igjen.

Jeg er veldig overrasket over hvor hard den siste måneden har vært. Uansett så tror jeg at jeg har gjort det riktige på lang sikt, det er hvordan jeg har gjort ting i ettertid som jeg gjerne skulle gjort anderledes. Som f.eks. latt henne være i fred, og begynt å jobbe med følelsene mine istedenfor. Nå håper jeg at jeg kan plukke opp bitene og lime det sammen igjen.

Uansett hva jeg prøver å skrive om så sklir jeg hele tida over på samme emne. Tror dette er nok for i dag.

LItt bedre i dag

Har kommet over den verste skuffelsen. Jeg visste at hun hadde ny kjæreste, men det føles likevel ut som et spark i magen når man ser det.

Hun vil også helst bryte all kontakt, det er den verste biten. Jeg vil veldig gjerne ha en sjanse til. Så jeg kan prøve å fikse alt jeg ødela. Jeg lovte også at jeg skulle la henne få tenke i fred, noe jeg overhodet ikke klarte. Så kjenner nå at jeg skylder alt dette på meg selv. Følelsene går fra trist til sint til skuffet og masse annet jeg ikke engang har ord på.

Jeg vil gjøre et forsøk til på å redde vennskapet, en pause frem til jul, det betyr at jeg må la henne være i fred og fikse følelsene mine. Så nå gjenstår det bare å vente på et mulig svar på den planen. Hvis hun ikke vil det er det over, og den tanken har jeg ikke klart å tenke gjennom enda, derfor må jeg reparere.