Bedre og bedre

I dag var den første store testen, registrering. Masse mennesker, støy og usikkerhet. Men det gikk strålende. Jeg stod opp tidlig for å trene, men nøkkelkortet virket ikke så da ble det ikke noe. Så dro da ned på skolen og var der halv ti.

Jeg har møtt en bekjent på skolen så har hengt sammen med han, så det er litt beroligende å ha noen å preke med mens man står tett i tett i kø. Hjernen min klarer sjeldent å fokusere på to ting samtidig, så det begrenser den sosiale angsten å distrahere den. En annen beroligende ting er at jeg møtte to kjente ansikter. Ei fra skole tidligere som jeg preka med, og ei fra ungdomstida som jeg bare hilste på. Men alikevel så er det noe trygt når man ser kjente ting.

Jeg har også funnet ut at det er mer en agorafobi enn en sosial angst. Jeg er ikke så redd folk, men det er sammenkoblingen med steder og folkemassene. Jeg begynner å bli trygg på de sosiale antennene mine. Jeg føler at jeg har tatt enorme skritt fremover med angsten min i sommer. Jeg har vært på campinger med mye folk, jeg har begynt på treningssenter, jeg har kommet meg velberget gjennom starten av skoleåret, og jeg sitter igjen med forholdsvis gode følelser så langt.

Depresjonen som jeg var nogenlunde kvitt har kommet sterkere tilbake, men den får jeg ikke gjort noe annet enn å ta tiden til hjelp. Føler meg mye bedre nå, selv om jeg får noen små stikk i magen o.l. når jeg tenker for mye. Virker også som om søvnen har begynt å normalisere seg. Selv om jeg sover veldig lett og våkner av små lyder i løpet av natten.

Jeg er så utrolig glad for at jeg ikke sluttet eller trappet ned på medisinen etter at jeg var ferdig på fagskolen til jul. Selv om jeg hadde hatt 1 1/2 år med opptur, så fikk jeg virkelig en smell i sommer også. Og uten cipralex hadde jeg aldri kommet meg gjennom.

Jeg har merket at tankebruddet mitt ikke er helt grodd igjen, så da er det greit å bruke pille-krykkene mine litt til.