Tom

I dag er jeg tom, selv om hun ikke vil se meg igjen har jeg ikke noe mer inni meg. Jeg var litt sint og lei meg noen timer etter meldinga. Tror rett og slett ikke hjernen min orker mer. Det har vært en berg og dalbane i 1 måned, og nå er det ferdig.

Med meg har det egentlig gått bra etter at jeg tok henne vekk fra facebook. Jeg gjorde det for at jeg skulle få henne litt på avstand, og så jeg kunne gi henne litt fred. Ikke ante jeg at det skulle få en dominoeffekt som til slutt endte med at hun vil at vi aldri mer skal sees.

Jeg er glad jeg har denne bloggen, så jeg kan få ut noe av det jeg sitter inne med. Det har virkelig hatt en god virkning på meg. En dag skal jeg lese alle innleggene igjen fra starten av, så kan jeg lære av de feilene jeg gjorde. Det ironiske er at hun trakk seg vekk når jeg endelig fikk ro i hodet, og tankene fikk kontrollen igjen. De to første ukene var preget av panikk for min del, redselen for å miste henne gjorde at jeg holdt så hardt, og alt sammen rant gjennom fingrene og forsvant.

♥ Cipralex ♥ holder hodet over vannet. Kjenner at likegyldigheten er god å ha nå, nå er jeg også såpass trøtt at jeg har bomullshode.