lørdag 27. august 2011

Svetting

Nå tar den svettinga helt av. I dag tok jeg meg i en dusj på morrakvisten, så dro jeg og vasket bilen. Deretter gikk jeg inn på apoteket på kjøpesenteret for å kjøpe mer medisin.

Svetten bare rant. Jeg vet ikke hva det er for noe, men det virker som om hodet mitt reagerer når håret mitt er vått og tror at jeg svetter. Det er ikke treningssvette heller, det nesten bare "vann" som renner.

Håpet at det skulle gi seg litt når jeg begynte å trene og sluttet med pepsi max, men nå er det jo nesten komisk hvordan det renner.

Jeg får ta det med legen en dag tror jeg. For så ille som det er innimellom går jo nesten ikke an, og det blir jo bare verre og verre.

fredag 26. august 2011

Elsker

Denna låta er må jeg høre flere ganger daglig :)


Trening

Formen blir bedre og bedre, den fysiske altså. I dag har Jillian Michaels og jeg trent i 25 minutter, lenge siden jeg har vært så sliten.

Det som er litt positivt er at sist jeg prøvde dvd'en hennes så holdt jeg ut i 7 minutter. I dag klarte jeg hele greia, med litt småpauser innimellom.

Så nå blir det 3-4 dager med helsestudio, også dvd et par dager. Lenge siden jeg har trent fredagskvelden. Litt lekselesing nå, så blir det freaky friday.

torsdag 25. august 2011

Litt hver dag

Det er ikke alltid det skjer noe som er verdt å skrive om. Men uansett så skal jeg skrive litt hver dag, det er for at jeg ikke skal skli ut og slutte med dette. Dette prosjektet er mest som en dagbok for meg. Noen ganger får jeg luftet indre vonde tanker, mens andre ganger er det trivielle småting.

Det som er viktigst for meg er å prøve å sette ord på tankene mine. Det er noe jeg har slitt med lenge. Som oftest har jeg gjemt unna alle følelsene mine og trykket de langt vekk helt til det renner over og jeg får en kollaps. Derfor er det så viktig at jeg får ut litt her i småbiter.

Nå om dagen er det også lange dager på skolen, og jeg føler jeg ikke rekker å hente meg inn igjen før neste skoledag. Føler også at jeg allerede henger bittelitt etter. Men det tror jeg bare er greit, for da må jeg tvinge meg selv til å lese og gjøre oppgaver. Jeg prøver å få gjort unna alt på skolen, fordi jeg vet at om kveldene er jeg som regel utkjørt, og tanketom/tankefull. Hjernen svever da rundt og lar seg lett distrahere av alt selv om det er noe totalt uinteressant.

Dette tror jeg var nok for i dag. Er ikke lenge til leggetid.

onsdag 24. august 2011

Du ser ikke mine krykker

Noe som har irritert meg på høgskolen er at foreleserne ikke tar hensyn til at noen kan slite psykisk. Det er ikke alle som takler å stå fremme eller sitte tett i tett. For min del har jeg kommet helskinnet gjennom det, men det hadde jeg nok ikke gjort for 3 år siden.

Det er nok mange som sliter med tanker og følelser akkurat nå de første 2 ukene, og det er nok en del som ikke har de verktøyene til å hanskes med dem heller. Mange vil nok "rømme" fra problemene og stenge seg inne eller slutte på skolen. De vil gå på en smell og prøve å ordne opp selv. Det var det jeg gjorde alle disse årene. Det lureste er å oppsøke helsetjeneste eller fastlege og ta tak i problemet.

Folk ser ikke mine krykker, de er nemlig i pilleform og er usynlige. Jeg er langt i fra frisk, det har jeg merket nå i sommer og med skolestarten. Men jeg halter ikke, jeg har ikke gips eller bandasje. Mine krykker heter cipralex.

Man ber ikke noen med gipset fot å danse, og lærerne burde ha såpass kunnskap at de som setter seg bakerst i klasserommet ikke alltid gjør det fordi de ikke vil følge med. De gjør det mest for å ikke bli altfor involvert i timene ved å bli spurt, de kan ha sosial angst hvor de trenger en "rømningsvei" som ikke forstyrrer klassen om man skulle få behov for å forlate rommet.

For min del må jeg utfordre angsten, men jeg kjenner også mine begrensninger. Jeg må trene meg ut av angsten, men jeg må ta små små steg for å komme meg ut. Jeg tror ikke man kurerer høydeskrekk ved å hoppe i strikk.

tirsdag 23. august 2011

Koser meg

Koser meg egentlig på skolen om dagen. Har kommet godt i gang med gruppene, og vi har samme gruppe i alle fag.

I dag har jeg også hatt markedsføring, noe som var en bisarr opplevelse. Har hatt 4 timer uten at jeg egentlig har lært noe som helst, men læreren har pratet hele tida. Tror hele klassen satt og lurte på hva som foregikk.

Føler jeg henger litt etter allerede, burde kommet meg gjennom et nytt mattekapittel til i morra, men i dag har vi lang dag så orker ikke begynne på matte nå.

Ellers så håper jeg at det kommer en melding om at hun vil være venn alikevel, innerst inne tviler jeg veldig sterkt på at det kommer. Men håper så lenge som mulig.

Har også lagd meg konto på møteplassen og match, men liker det ikke noe særlig. Føler meg på utstilling og litt "stalker" når jeg titter på andre profiler uten å ta kontakt. Blir nok ikke så lenge der inne. Hvis ikke det dukker opp noe unikt.

mandag 22. august 2011

Trøtt, trøtt og mere trøtt

Ny uke, fortsatt bare trøtt. Kan ha noe med at jeg er oppe klokka 05.45. Trener fortsatt og begynner faktisk å like det. Føler at jeg får litt mer energi hvertfall. Bare jeg snart får stresset ned også, så jeg får i meg ordentlig med mat så blir det bra.

Skolen går fortsatt bra. Fant ut at jeg får repitisjon i et helt fag, så da slipper jeg å stresse med det. Markedsføring var visst også rolig, så da kan jeg bruke litt ekstra tid på matematikken som jeg er mest skeptisk til.

Formen er på det jevne, medisinen virker og hjernen min er stort sett stille og rolig. Får litt vondt i magen innimellom når jeg tenker på noe spesielt, men klarer å trekke fokuset vekk etter noen sekunder nå. Det er behagelig å endelig fått følelsene under kontroll igjen.

Ellers skjer det veldig lite, nå er det bare å fokusere på skole og prøve å kose meg igjen. Så håper jeg at det sosiale livet vil ta seg opp igjen snart. Har ikke orket å se mennesker utenom skoletiden på lenge. Skal også prøve å komme meg noen turer inn til Oslo også.

Var en tur i Oslo på fredag, og selv om svetten rant og var litt stresset når jeg gikk i gatene var det behagelig å endelig få seg en tur innover. Tar vel med meg kameraet snart også, så jeg kan få tatt litt bilder av Oslo by.

søndag 21. august 2011

Stephen Fry

Jeg kan anbefale dokumentaren The Secret Life of the Manic Depressive med Stephen Fry, jeg kan anbefale hele mannen Stephen Fry. Følg han på Twitter, les hjemmesiden hans og alt du kommer over.

Han er en av englands største komikere og tv-stjerner. Du har sikkert sett han i Blackadder og V for Vendetta. Han har bidratt i mange tv-serier og teaterstykker. Han er også bipolar og veldig åpen med det. Han har vært på nippet til å ta sitt eget liv, han har rømt og forsvunnet en uke i Europa.

Artikkel om Stephen Fry
Blog og hjemmesiden
Stephen Fry twitter
Secret life of a manic depressiv på Play.com
Wiki Stephen Fry (engelsk)

Snart hverdag igjen

Stuptrøtt i dag. Kjennes ut som om jeg har vært på fyllla i går, selv om jeg ikke rørte noe alkohol.

I morra er det skole igjen. Vi har timer hver dag, så det blir tur/retur Halden fem dager i uka. Nå er alle bøkene jeg vet om kjøpt inn for første halvår, mangler bare en kalkulator.

Formen og tankene er overraskende bra, sleit litt på slutten av festen i går, men det kommer av at jeg ble utrolig sliten når klokka nærmet seg elleve-tolv. Merker også litt nå at tristheten kommer snikende siden jeg ikke sov så mye i natt heller. Det negative med å sove litt lite er at tankene kommer utover kvelden, det positive er at man sovner ti minutter etter å ha lagt hodet på puta.

Avslutter med en kosesang:

Dette er en av mine favoritter for tiden. Har fått smaken på electronica jazz eller hva jeg kan kalle det. Moby, Daft Punk, Koop og Röyksopp har også noen supre låter. Spotify + HTC sensation har gitt meg musikken tilbake. Har ikke hørt så mye musikk på mange år.



Bryllup ferdig

De ble gift, og de virket veldig fornøyde med kvelden. Jeg svettet bort, men overlevde. Bilder ble tatt, har ikke fått tittet på de ordentlig enda.

Jeg har fungert veldig bra i dag. Det var en del kjentfolk og kamerater der, så da gikk det greit. Jeg gikk ikke først hjem heller, og jeg snakket også med moren til en gammel klassevenninne uten at hjernen min kollapset totalt hverken under samtalen eller etterpå. Det er veldig bra fremskritt for meg.
Jeg svetter fortsatt som et uvær, så nå virker det mer og mer som om det er Cipralexen som kødder til varmeanlegget i hodet.

Nå sitter jeg her og er stuptrøtt. Våknet halv fem i dag tidlig og har vel ikke sovet så mye siden. Så tror at jeg kommer til å sovne med en gang jeg legger hodet på puta. Jeg gidder heller ikke å sette på noe vekkerklokke, i morra skal jeg sove til jeg våkner.