Stille og rolig

Nå er det julaften og har litt flaks i uflaksen i dag. Jeg er ikke så veldig glad i jula, og det er noe av det kjedeligste jeg vet. Samt at jeg sliter veldig med samvittigheta at jeg ikke klarer å "glede" meg over familiesamlinger og alt dette som alle andre er så fornøyd med.

I dag skulle jeg egentlig til bror min, og der skulle familien til min og til dama til brodern samles. Dette på grunn av de to nevøene som kom til verden for tre måneder siden. Det ville bli enklest sånn for alle. Men for meg ville det betydd en helt enorm mengde mennesker å forholde seg til og være falsk lykkelig i forhold til.

Men så kommer litt flaksen i uflaksen, jeg har nemlig fått noe luftveiscrap/influensa/forkjølelse, så da har jeg bestemt meg for å bli her hjemme så jeg ikke smitter de små. Jeg kan nemlig ha hatt litt lungebetennelse og det vil jeg ikke utsette de små for.

Så da får jeg endelig min drømmejul, som er å slappe av og spise litt god mat for så å kose meg med pakkene mine. Så snart jeg er ferdig på skolen og er i utdanning rømmer jeg nemlig til varmere strøk hver jul.

Så jula i seg sjøl er ikke så ille, det er alt dette familiegreiene som knekker meg. At vi plutselig skal være så sammesveiset og glad i hverandre på akkurat denne tiden. Jeg foretrekker heller en jevn strøm hele året jeg.

Så da er det vel bare å ønske god jul og godt nyttår!

Jul

Kjenner jula nærmer seg. Det betyr at hvis jeg ikke gjør familie-ting får jeg dårlig samvittighet, hvis jeg gjør familie-ting får jeg angst. Før kunne jeg snike meg unna med fest med kompiser, men siden det ikke er så mye av det lenger så har jeg ikke så mange unskyldningene igjen.

Så da er hele jula en tap-tap situasjon for meg. Når jeg er ferdig på skolen og kommer meg i arbeid blir det jul i syden.

Øve øve øve

Hver dag er en øving i mestring av angst. Etter den store depresjonsduppen i 2008 har jeg nå brukt tre år på å komme meg opp igjen. Depresjonen er under kontroll med medisin og tankene mine har fått rimelig kontroll over følelsene.

Uansett så har jeg kommet ganske langt i forhold til den sosiale angsten, det er mange ting jeg fortsatt ikke trives med som fremføring foran klassen. Jeg har så langt unngått den kula, men en dag skal jeg klare det også. Jeg kan hittil si at jeg har blitt kjent med 10 nye mennesker, noe som faktisk er en kjempeprestasjon av meg selv, og jeg tror jeg nesten skal klare å bli kjent eller prate med fler. Nå er det store prosjektet å få oppmerksomhet fra mange ukjente personer i en situasjon. Men det har jeg god til på å få til.

Jeg er veldig fornøyd hvordan det har gått i det siste halvåret. Fra jul til sommeren var jeg på vei ned igjen siden jeg ikke hadde noe å gjøre daglig. Men det har hjulpet en del at jeg har skaffet meg bil så jeg har kommet meg rundt.

Nå er det 2 uker igjen til matteeksamen, 3 uker igjen til bedøk og 4 uker igjen til markedsføring. Så er det juleferie.

Mmmmm.....

Nærmer seg eksamenstid....nærmer seg jul, jul er drit. Familiebusiness og alt er stengt. Det er mørkt og kaldt og alle skal fremstå som om familien er så sammensveiset, og glad i hverandre. Som dere skjønner så snakker jeg om min egen familie.

Jeg veit at mora mi synes det er veldig koselig at alle samles og tjo og hei. Og det er derfor jeg prøver å fremstå blid og fornøyd, spesielt på julekvelden. Så snart jeg blir ferdig med skolen og kommer meg i arbeid, så blir det sydenjul på denna kroppen ja. Regner med at noen prøver å gi meg dårlig samvittighet når den tid kommer, men jeg må bli mer ego når det kommer til sammenkomster av familie. Det er en grunn til at jeg flyttet 600 km vekk fra slekta for noen år siden.

Burde burde

Burde tanker er roten til mye vondt. Før så tenkte jeg på alt jeg burde gjøre, og ingenting ble gjort. Så fikk jeg dårlig samvittighet for alt jeg burde gjøre, så ble jeg trist for alle jeg burde holde kontakten med, så fant jeg ut at jeg burde tenke mindre, så tenkte jeg mer på alt jeg burde gjort i går.

Og sånn gikk dagene.

Nå er heldigvis de fleste burde tankene på vei bort. Jeg prøver å tenke på deg jeg gjør, uansett hvor lite det er. Jeg prøver å tenke at jeg fortjener å slappe av litt. Det er faktisk mye jeg burde gjøre, men det bryr meg ikke. Å gjøre ting er en øvelse, man må starte i det små når man har vært tiltaksløs lenge.

Nok for i dag, har faktisk ikke tenkt at jeg burde blogge snart. Sånt må komme når man føler for det, sånn som nå.