Møkkakveld

Forkjøla og dårlig dag. Det er nok mest fordi jeg er syk at jeg har en dårlig dag, men har en skikkelig dårlig tankekontroll i kveld også. Har prøvd å se litt film og slappe av. Håper at jeg er friskere i morra. Hater å være syk.

Kroppen er vond, nesa er vond, snørra renner, nyser, vondt i hodet, fryser og svetter litt om hverandre. Før så var det 2-3 dager med influensa og så var jeg ferdig. Nå kommer den snikende og slipper ikke før etter nesten en uke føles det ut som.

Godtesjuk er jeg og.

Hobby

For folk med angst kan jeg anbefale å skaffe seg en hobby som gjør at man kommer seg litt ut. Jeg har valgt foto. Det fører til at jeg får litt oppmerksomhet når jeg går rundt med kameraet, noe jeg hater, og at jeg må oppsøke diverse nye steder som gjør at jeg utfordrer angsten.

Egentlig drev jeg med tegning, men jeg var alltid så skuffa over at det jeg tegnet ikke ble virkelig nok. Så jeg klarte ikke helt å glede meg over å tegne. Nå sitter jeg som regel bare å drudler og tegner ringer og mønstre når jeg først tegner. Det gjør at jeg drømmer meg litt bort og tankene forsvinner. Det blir litt meditasjon.

Til slutt fant jeg ut at jeg like gjerne kunne ta et bilde av det jeg ville tegne, det var enklere, og hvis det skulle se så virkelighetsnært så kunne jeg like gjerne ta frem fotoapparatet.

Hvis dere er interessert i foto kan dere sjekke ut:

www.foto.no
www.fotopia.no
Flickr

Mine bilder kan dere se her:
Mine bilder

Finn dere hvertfall en hobby, det hjelper.

Begynner å bli forkjøla

Tror jeg. Har vært litt pjusk i en uke nå, i dag er jeg tung i hodet, litt småtett i nesa og det har begynt å verke litt i kroppen. Forhpåpentligvis går det over i løpet av kvelden, noen ganger gjør det det.

Jeg begynner å gå til matte om dagen, og det er ålreit. Det har vært det faget jeg bekymret meg mest over.

Trene, skole, trøtt

Det er mesteparten av livet mitt om dagen.

Men nå har jeg en plan om å ta en tur til Oslo på release-konsert den 11. november. Da skal jeg drikke og være ute blant folk i skumle byen. Da satser jeg på at hodet er under kontroll. Det blir mye kjentfolk, så det skal vel gå bra. Det vanskelige blir å sove borte, og komme meg frem og tilbake. Det er et tiltak.

Lenge til helg

Trenger helg, ukene virker virkelig lange for tida. Nå har jeg bestemt meg for at onsdag er treningsfri dag. Tror jeg tok i litt mye ved å trene søndag til torsdag uten pauser. Nå trener jeg hverdager med pause hver onsdag så jeg får hentet meg litt inn.

På skolen kom alt på en gang. Nå er det innlevering i matte, finansregnskap og fortløpende i bedriftsøkonomi. Markedsføring kommer neste uke tror jeg. Jeg har kontroll på de to første tror jeg.

Har begynt å bevege meg litt i andre butikker enn Obs også, har vært noen ganger på Meny og kjøpt fra ferskvaredisken. Da får jeg utfordret angsten min litt også. Har hatt en tendens til å føle at jeg er til bry ved å be folk om noe, selv om det er jobben deres.

Jeg vet innerst inne at jeg ikke skal føle sånn når jeg ringer til noen eller snakker med noen som jeg ikke kjenner, men det er noe skummelt og brysomt med å oppsøke mennesker. Det er greiere når de kommer bort og spør om jeg trenger hjelp, for da føler jeg ikke at jeg trenger meg på.

Telefonangsten er også på høygir om dagen. Jeg klarer ikke engang å ta telefonen fra farmor, så nå blir vel ho grinete på meg igjen.

Har ikke fått sett nevøene mine enda, men skal prøve til helga. Da regner jeg med at det ordner seg.

Ellers så har jeg fått smaken på Starbucks kaffen i butikken, og is-mocca-latte-fancy-kaffe eller hva det heter. Det er namnam, men det trenger vi ikke si høyt siden jeg som regel har kalt sånn kaffe for "litt gaaaay!", så det drikker vi i smug.

Litt kjedelig om dagen

Men det skjer ikke stort annet enn at jeg er trøtt, sliten, tom for tanker og har det forsåvidt bra. Det er effekten av cipralex, man blir litt likegyldig til ting.

Mekker en post her hver dag uansett, så da blir det desverre litt kjedelig innimellom. Men det er litt deilig for meg at det er helt propell i hodet hele tiden. Det er vel noe som heter ingen nyheter er gode nyheter.

Musikk II

Jeg vil egentlig bare dele litt Familjen....
Fant dem på Spotify tilfeldigvis i sommer, og musikken har virkelig hjulpet meg ut av mange stunder som har vært litt tunge. Dette er skikkelig glad-musikk.

 

Familjen - Snurrar i min skalle

Familjen - Det var jag

 

Familjen - När planeterna stannat

 Familjen - Det lilla livet

Musikken er fantastik, men det er også videoene. Kos dere, og hør sangene flere ganger, de blir bare bedre og bedre.

Tidlig på morran

Klokka er sju på søndags morran. Jeg har vært våken en time allerede. Morgenstundene er stille og rolige, og det liker jeg. Mest er jeg natt og morgen menneske, jeg har aldri helt trivdes med dag og kveld. Natt og morgen er det lite folk rundt, det er kjølig og frisk luft, og man kan stoppe opp og nyte tilværelsen.

Jeg har sosial angst, men jeg er også veldig sosial. Jeg trives med mennesker rundt meg, men det må være riktige mennesker. Folk jeg ikke har noe spesielt forhold til blir jeg bare sliten av, er det folk som maser så kan jeg også bli grinete. Hvis jeg skal ha folk rundt meg må jeg ha kontroll og ta en pause når det passer meg. En av grunnene til at jeg ikke er ute og fester og herjer lenger er fordi jeg blir så utrolig sliten i hodet av alt "bråket". Etter at jeg begynte på cipralex ble det veldig stille i topplokket, så når det er mye uro rundt meg så får jeg med meg alt sammen. Hvis det er en person jeg vil høre hva sier, bruker jeg mye energi på å få med meg hva den personen sier hvis det er mye ståk rundt meg.

Nå om dagen er det litt vanskelig å finne noe å skrive om. Jeg har det forholdsvis bra, og når jeg sier bra så er alt på det jevne. Jeg har ingen topper, men jeg har heller ingen bunner. Medisinen gjør meg også til tider litt likegyldig, så uansett hva som skjer så er det ikke så nøye. Det er behagelig mesteparten av tiden, men det gjør også at jeg blir veldig tiltaksløs siden ingenting egentlig er så nøye. Jeg må ofte kjempe litt for at jeg skal få noe unnagjort, spesielt i helgene.

Jeg savner også vennen min. Det har vel gått litt over 2 uker nå siden hun ikke ville se meg mer, det føles ut som et halvt år.

I dag skal jeg besøke bror min og dama hans på sykehuset, besøkstida for småtassene er klokka sju på kvelden. Så lenge tror jeg ikke at jeg blir i dag.