Helga er verst. Nå sitter jeg og gjør ingenting, og da kommer alle tankene. Jeg har nevnt det tidligere at problemet med angst og depresjon er at man ofte blir tiltaksløs. Det er en ond sirkel at man ikke kommer i gang med noe spesielt. Jeg pleide å kose meg i helgene når jeg jobbet. Da var jeg såpass sliten at jeg bare hadde lyst til å kose sofaen. Da var jeg som regel fysisk sliten etter en uke med jobbing på lager. Nå er jeg ikke fysisk sliten, men psykisk. Så kroppen er egentlig klar, men hodet vil ikke være med.
Så da blir man bare mer og mer sliten psykisk siden man sitter og tenker hele dagen, og ikke får gjort noe som kan koble ut tankene. Angsten gjør også sitt til at jeg ikke har så lyst til å gå utenfor huset. Jeg veit at det går bra så snart jeg kommer meg ut. Men det er veien fra stolen til døra og ut i bilen som er tyngst, samt det å finne på noe å gjøre. Nå om dagen har jeg ikke lyst til å gjøre noe som helst. Jeg gjør de tingene jeg må gjøre, og lar det meste annet ligge.
Kanskje jeg burde finne meg en psykolog igjen, jeg vurderer det. Men tror ikke at terapi hjelper mot kjærlighetssorg, og det er egentlig det eneste problemet jeg har nå. Jeg får ta tiden til hjelp, så går det over.
95% av tiden har jeg det forsåvidt bra, og føler meg grei. Men det er de 5% som virkelig lager baluba. Akkurat nå har jeg ikke noe annet utløp for følelser enn bloggen heller, og det er ikke det samme som å ha noen man stoler 100% på som man kan snakke med om de innerste følelsene.
Er ironisk at jeg skulle få følelser for den eneste jeg egentlig føler jeg kunne snakke med om disse tankene.
Men nå tror jeg at jeg skal prøve å komme meg en tur utendørs snart, så da er det på tide med en dusj. Dusjen betyr for meg starten på dagen, og det har den alltid gjort. Det er det eneste jeg klarer uansett hvordan jeg føler meg.
lørdag 13. august 2011
Tidlig våken
La meg faktisk kvart på ni i går, på en fredag. Det positive var at jeg klarte å holde tankene borte og sovnet rundt klokka ti. Problemet da er at jeg er ikke vant til mer enn fem seks timer søvn så jeg våknet halv fem. Jeg klarte å ligge å dra meg til seks, men da orket jeg ikke mer.
Tidsperspektivet mitt er også litt forvrengt om dagen. Var dritfornøyd i går, for nå hadde jeg helt sikkert klart å ikke kontakte ho i minst 3 dager, jeg hadde så vidt holdt ut i over et døgn. Jeg har ikke hørt noe om hun fortsatt ikke vil se eller snakke med meg lenger, eller om vi kan prøve en pause. Jeg prøver å overbevise hodet mitt om at det er positivt og at hun vurderer det. Jeg skrev tross alt at hun ikke trengte å svare med en gang. Hodet mitt lager historier, men jeg klarer nå som regel å knekke tankekrøllen før den setter seg fast. Problemet er at den trenger ikke mange sekundene for å lage litt krøll.
Tidsperspektivet mitt er også litt forvrengt om dagen. Var dritfornøyd i går, for nå hadde jeg helt sikkert klart å ikke kontakte ho i minst 3 dager, jeg hadde så vidt holdt ut i over et døgn. Jeg har ikke hørt noe om hun fortsatt ikke vil se eller snakke med meg lenger, eller om vi kan prøve en pause. Jeg prøver å overbevise hodet mitt om at det er positivt og at hun vurderer det. Jeg skrev tross alt at hun ikke trengte å svare med en gang. Hodet mitt lager historier, men jeg klarer nå som regel å knekke tankekrøllen før den setter seg fast. Problemet er at den trenger ikke mange sekundene for å lage litt krøll.
fredag 12. august 2011
Jeg er teit
Sånn rundt 15 år siden hørte jeg et slags filosofisk utsagn som jeg har prøvd å leve etter. Som regel har det ikke funka, men når det endelig gjaldt sviktet hodet og panikken krøp fram.
Fritt fortalt går utsagnet noe slik som dette: du må aldri jage en sommerfugl, da flyr den bare lengre vekk. Hvis du vil ha den til å sitte hos deg, må du sitte å vente å la sommerfuglen komme til deg. Eller noe lignende.
Frykten for å miste noen gjorde at jeg klamret meg så hardt fast at hun glapp. Jeg ser det nå i ettertid. Jeg tenkte faktisk bare på meg selv, selv om hun prøvde å si at hun hadde det vanskelig med hva jeg følte.
Jeg skulle gjort som jeg skrev i brevet og latt henne ta ting i sitt tempo, og jobbet med mine følelser i stedenfor. Nå er det kanskje for seint.
Fritt fortalt går utsagnet noe slik som dette: du må aldri jage en sommerfugl, da flyr den bare lengre vekk. Hvis du vil ha den til å sitte hos deg, må du sitte å vente å la sommerfuglen komme til deg. Eller noe lignende.
Frykten for å miste noen gjorde at jeg klamret meg så hardt fast at hun glapp. Jeg ser det nå i ettertid. Jeg tenkte faktisk bare på meg selv, selv om hun prøvde å si at hun hadde det vanskelig med hva jeg følte.
Jeg skulle gjort som jeg skrev i brevet og latt henne ta ting i sitt tempo, og jobbet med mine følelser i stedenfor. Nå er det kanskje for seint.
torsdag 11. august 2011
Leggetid
Klokka er snart 21, og kjenner at jeg trenger søvn. Så da prøver jeg å legge meg nå, lese litt og litt sånt. Så håper jeg at jeg snart bryter 6 timers søvn-grensa snart. Jeg skulle gjerne vært oppe i sju timer, men det ser ut som om kan bli et problem enda. Til helga kanskje.
I morra er det helg. Kanskje jeg endelig kan få litt ro i kropp og sjel. Trenger det, for neste helg er det bryllup. Jeg har ikke bestilt noe hotellrom så da blir det nok ikke noe drikking på meg. Tror ikke jeg skal ha i meg så mye alkohol siden jeg er litt emosjonell om dagen. Vet ikke hvordan jeg reagerer på alkohol, har ikke så lyst til å miste kontrollen nå som jeg er litt sårbar mentalt, spesielt med tanke på angst.
Skulle jeg gjøre noe dumt i en folkemasse nå pga alkohol tror jeg at det bare er å doble cipralex dosen. Merker at jeg balanserer på en knivsegg hvor den ene siden er det totale mørket, mens på den andre siden så når jeg hvertfall bakken.
Jeg tror faktisk det verste er over nå, det er den største smellen jeg har gått på i hele mitt liv, men nå har jeg i det minste noen verktøy så jeg kan takle den. Jeg har medisin, jeg har tankene til å gjøre dette til noe positivt. Men det er vanskelig når det er såpass ferskt og når jeg er såpass sliten som jeg er nå om dagen. Jeg merker at treninga gir meg litt mer styrke, og at jeg har klart å komme såpass godt i gang med skolen er også noe jeg prøver å glede meg over.
Men nå er det leggetid, kjenner jeg begynner å bli trang i øya. Kanskje jeg kan utnytte trøtten og få en del timer søvn.
God natt.
I morra er det helg. Kanskje jeg endelig kan få litt ro i kropp og sjel. Trenger det, for neste helg er det bryllup. Jeg har ikke bestilt noe hotellrom så da blir det nok ikke noe drikking på meg. Tror ikke jeg skal ha i meg så mye alkohol siden jeg er litt emosjonell om dagen. Vet ikke hvordan jeg reagerer på alkohol, har ikke så lyst til å miste kontrollen nå som jeg er litt sårbar mentalt, spesielt med tanke på angst.
Skulle jeg gjøre noe dumt i en folkemasse nå pga alkohol tror jeg at det bare er å doble cipralex dosen. Merker at jeg balanserer på en knivsegg hvor den ene siden er det totale mørket, mens på den andre siden så når jeg hvertfall bakken.
Jeg tror faktisk det verste er over nå, det er den største smellen jeg har gått på i hele mitt liv, men nå har jeg i det minste noen verktøy så jeg kan takle den. Jeg har medisin, jeg har tankene til å gjøre dette til noe positivt. Men det er vanskelig når det er såpass ferskt og når jeg er såpass sliten som jeg er nå om dagen. Jeg merker at treninga gir meg litt mer styrke, og at jeg har klart å komme såpass godt i gang med skolen er også noe jeg prøver å glede meg over.
Men nå er det leggetid, kjenner jeg begynner å bli trang i øya. Kanskje jeg kan utnytte trøtten og få en del timer søvn.
God natt.
Angrer litt i dag
På at jeg tok vekk jenta fra facebook i går, men tror det var det lureste. Men regna ikke med "aldre mer" meldinga.
Det blir litt dagbokskriving her, har ikke helt det store energinivået. Og tankene kretser rundt mye av det samme.
Ellers så har jeg ikke gitt opp treninga, kjenner at formen blir bedre og bedre for hver trening. Skolen går bra også. Tiden fra 6-15 er vel den eneste tiden på døgnet jeg føler jeg noenlunde oppegående. Tror jeg kanskje må finne meg en hobby som består av å være et stykke unna pc'en og telefon. Det er der fristelsene ligger. Nå går det litt bedre foran pc'en da, siden jeg ikke har facebook fristelsen.
Sover fortsatt veldig dårlig om natta. I natt sovna jeg klokka 01, og våkna klokka 05. Ligger og vrir meg hele natta, og sover en time for så å våkne litt og sove litt igjen.
Jeg er veldig overrasket over hvor hard den siste måneden har vært. Uansett så tror jeg at jeg har gjort det riktige på lang sikt, det er hvordan jeg har gjort ting i ettertid som jeg gjerne skulle gjort anderledes. Som f.eks. latt henne være i fred, og begynt å jobbe med følelsene mine istedenfor. Nå håper jeg at jeg kan plukke opp bitene og lime det sammen igjen.
Uansett hva jeg prøver å skrive om så sklir jeg hele tida over på samme emne. Tror dette er nok for i dag.
Det blir litt dagbokskriving her, har ikke helt det store energinivået. Og tankene kretser rundt mye av det samme.
Ellers så har jeg ikke gitt opp treninga, kjenner at formen blir bedre og bedre for hver trening. Skolen går bra også. Tiden fra 6-15 er vel den eneste tiden på døgnet jeg føler jeg noenlunde oppegående. Tror jeg kanskje må finne meg en hobby som består av å være et stykke unna pc'en og telefon. Det er der fristelsene ligger. Nå går det litt bedre foran pc'en da, siden jeg ikke har facebook fristelsen.
Sover fortsatt veldig dårlig om natta. I natt sovna jeg klokka 01, og våkna klokka 05. Ligger og vrir meg hele natta, og sover en time for så å våkne litt og sove litt igjen.
Jeg er veldig overrasket over hvor hard den siste måneden har vært. Uansett så tror jeg at jeg har gjort det riktige på lang sikt, det er hvordan jeg har gjort ting i ettertid som jeg gjerne skulle gjort anderledes. Som f.eks. latt henne være i fred, og begynt å jobbe med følelsene mine istedenfor. Nå håper jeg at jeg kan plukke opp bitene og lime det sammen igjen.
Uansett hva jeg prøver å skrive om så sklir jeg hele tida over på samme emne. Tror dette er nok for i dag.
LItt bedre i dag
Har kommet over den verste skuffelsen. Jeg visste at hun hadde ny kjæreste, men det føles likevel ut som et spark i magen når man ser det.
Hun vil også helst bryte all kontakt, det er den verste biten. Jeg vil veldig gjerne ha en sjanse til. Så jeg kan prøve å fikse alt jeg ødela. Jeg lovte også at jeg skulle la henne få tenke i fred, noe jeg overhodet ikke klarte. Så kjenner nå at jeg skylder alt dette på meg selv. Følelsene går fra trist til sint til skuffet og masse annet jeg ikke engang har ord på.
Jeg vil gjøre et forsøk til på å redde vennskapet, en pause frem til jul, det betyr at jeg må la henne være i fred og fikse følelsene mine. Så nå gjenstår det bare å vente på et mulig svar på den planen. Hvis hun ikke vil det er det over, og den tanken har jeg ikke klart å tenke gjennom enda, derfor må jeg reparere.
Hun vil også helst bryte all kontakt, det er den verste biten. Jeg vil veldig gjerne ha en sjanse til. Så jeg kan prøve å fikse alt jeg ødela. Jeg lovte også at jeg skulle la henne få tenke i fred, noe jeg overhodet ikke klarte. Så kjenner nå at jeg skylder alt dette på meg selv. Følelsene går fra trist til sint til skuffet og masse annet jeg ikke engang har ord på.
Jeg vil gjøre et forsøk til på å redde vennskapet, en pause frem til jul, det betyr at jeg må la henne være i fred og fikse følelsene mine. Så nå gjenstår det bare å vente på et mulig svar på den planen. Hvis hun ikke vil det er det over, og den tanken har jeg ikke klart å tenke gjennom enda, derfor må jeg reparere.
onsdag 10. august 2011
Orker ikke....
Sliten nå og trist. Lang dag med matte på skolen og når jeg kommer hjem så har ho jeg er så forelska i oppdatert facern med at ho nå er i et forhold. Tok ho bort som venn, orker ikke se på det eller tenke på det.
Vondt i mellomgulvet, orker ikke skrive mer heller i dag.
Vondt i mellomgulvet, orker ikke skrive mer heller i dag.
tirsdag 9. august 2011
Søvn
Sliter virkelig med søvnen om dagen. Prøver å bryte ut av tankerekkene når jeg ligger der og prøver å sove, men det er ingenting som hjelper. Prøver å stå opp, gå på do, lese litt, lukker øya med lyset av og på, titter på mobilen, surfer litt face, men så snart jeg legger hodet ned på puta så kommer tankene tilbake.
Er en ting jeg har lagt merke til, og det er at jeg tenker i bilder når jeg legger meg, det er små filmsnutter som går forbi. Nå om dagen er det ikke bare negative tanker. Det er ofte positive, men så kommer det en vond en innimellom som ofte gjør ekstra vondt fordi jeg forstår at de gode tankene bare er drømmer.
Det er som regel de samme tankene som surrer om igjen og igjen, men det er ikke så mye jeg får gjort. Så da prøver jeg å holde hjernen i aktivitet med musikk, tv, bøker, til og med vaske klær og støvsuge holder tenketrollet vekke innimellom. Men da kommer det ofte ekstra sterkt når alt blir stille.
Er en ting jeg har lagt merke til, og det er at jeg tenker i bilder når jeg legger meg, det er små filmsnutter som går forbi. Nå om dagen er det ikke bare negative tanker. Det er ofte positive, men så kommer det en vond en innimellom som ofte gjør ekstra vondt fordi jeg forstår at de gode tankene bare er drømmer.
Det er som regel de samme tankene som surrer om igjen og igjen, men det er ikke så mye jeg får gjort. Så da prøver jeg å holde hjernen i aktivitet med musikk, tv, bøker, til og med vaske klær og støvsuge holder tenketrollet vekke innimellom. Men da kommer det ofte ekstra sterkt når alt blir stille.
1. Skoledag
Kom rolig og bedagelig til skolen, så snart jeg kom innafor dørene spente kroppen seg og svetten silte. Men ble bedre når jeg kom i gang med matte'n og hjernen kunne konsentrere seg om noe annet.
Trodde kanskje det ville være bortimot 20 stk på kurset, men kunne telle bortimot 50 stk. Så det ble litt mer stress enn jeg regna med. Ellers så virker det som om det er mye seriøse folk. Ikke som på IT som jeg tok for noen år siden. Det virker som om det er litt mer eldre folk også. Satser på at økonomistudenter er mer seriøse enn IT-studenter.
Sovna vel ikke før i ett tida i natt, og stod opp kvart på seks for å trene. Tror jeg velger onsdag som treningsfri dag. Så jeg ikke blir overtrent (les skada).
Trodde kanskje det ville være bortimot 20 stk på kurset, men kunne telle bortimot 50 stk. Så det ble litt mer stress enn jeg regna med. Ellers så virker det som om det er mye seriøse folk. Ikke som på IT som jeg tok for noen år siden. Det virker som om det er litt mer eldre folk også. Satser på at økonomistudenter er mer seriøse enn IT-studenter.
Sovna vel ikke før i ett tida i natt, og stod opp kvart på seks for å trene. Tror jeg velger onsdag som treningsfri dag. Så jeg ikke blir overtrent (les skada).
mandag 8. august 2011
Trening dag 3
Etter å ha vært helt ødelagt i beina i helga, tok jeg det veldig rolig i dag. Endret litt på rekkefølgen også på treningen, og det gikk bedre. Orker fortsatt ikke hele programmet, men i dag manglet jeg bare et par beinrepitisjoner og delvis en ryggøvelse, men la på litt mer armtrening.
Fortsatt er det bare meg og en til som trener på morrakvisten, begynner også å bli vant til lokalene. Så om noen måneder klarer jeg kanskje å menge meg med andre på trening.
Fortsatt er det bare meg og en til som trener på morrakvisten, begynner også å bli vant til lokalene. Så om noen måneder klarer jeg kanskje å menge meg med andre på trening.
Kollaps
Jeg skal ikke være til bry for noen, derfor holder jeg som regel alle følelsene inni meg. Jeg skal ikke la noe gå inn på meg, så jeg skyver det langt bak. Dette går bra helt til det ikke er mer plass i hvelvet, og følelsene strømmer over tankene. Det er når følelsene tar kontroll over tankene at det går galt.
Da kommer alt på en gang. Da kommer tårer, tanker og kroppen går inn i en modus hvor alt er bare trist. Man vil ha trøst, men samtidig være alene. Man vil ha en klem, men man orker ikke være i nærheten av folk, eller man tror heller at folk ikke vil være med en.
Når jeg er i denne modusen, er det sjeldent at trøst hjelper. Det aller meste som går inn i hodet, blir feiltolket og danner mer tanker. For min del varer disse kollapsene i alt fra timer til et par dager.
Det beste å gjøre når dette skjer er å sove, eller besvime seg i søvn. Som regel er man så mentalt sliten at det svartner. Så sover man enten noen timer og våkner, eller hvis man er heldig så sover man 10-12 timer og alt ser bedre ut.
Jeg er på vei ut av et par 1 døgns nedsmeltinger pga innestengte følelser, det som er positivt nå er at denne siste var min siste store hemmelighet som jeg ikke klarte å få ut. Den er nå ute, så nå er det bare å klare å bearbeide det til noe positivt, noe som tar tid.
Da kommer alt på en gang. Da kommer tårer, tanker og kroppen går inn i en modus hvor alt er bare trist. Man vil ha trøst, men samtidig være alene. Man vil ha en klem, men man orker ikke være i nærheten av folk, eller man tror heller at folk ikke vil være med en.
Når jeg er i denne modusen, er det sjeldent at trøst hjelper. Det aller meste som går inn i hodet, blir feiltolket og danner mer tanker. For min del varer disse kollapsene i alt fra timer til et par dager.
Det beste å gjøre når dette skjer er å sove, eller besvime seg i søvn. Som regel er man så mentalt sliten at det svartner. Så sover man enten noen timer og våkner, eller hvis man er heldig så sover man 10-12 timer og alt ser bedre ut.
Jeg er på vei ut av et par 1 døgns nedsmeltinger pga innestengte følelser, det som er positivt nå er at denne siste var min siste store hemmelighet som jeg ikke klarte å få ut. Den er nå ute, så nå er det bare å klare å bearbeide det til noe positivt, noe som tar tid.
søndag 7. august 2011
Mer familie
Tenkte jeg skulle skrive litt om grunnen til at jeg ble litt irritert etter å ha vært på hytta denne uka. Farmor var på hytta, og skulle egentlig dra på fredag. Det er veldig sjeldent jeg ser ho, og ho har vært litt grinete fordi jeg ikke har ringt og noe greier.
Så da jeg kom ut på torsdag så sa plutselig farmor at ho skulle dra den dagen istedenfor. Så da fikk jeg sett farmor i en hel time. Grunnen til at ho måtte dra var at hun hadde fått noen utslett. Men ho skulle ikke på sykehuset eller legen ved hytta, ho måtte dra helt hjem som er en reise på nesten 5 timer.
Jeg har hatt mye dårlig samvittighet når jeg tenker på farmor. Men etter detta tror jeg ikke jeg gidder mer.
Så da jeg kom ut på torsdag så sa plutselig farmor at ho skulle dra den dagen istedenfor. Så da fikk jeg sett farmor i en hel time. Grunnen til at ho måtte dra var at hun hadde fått noen utslett. Men ho skulle ikke på sykehuset eller legen ved hytta, ho måtte dra helt hjem som er en reise på nesten 5 timer.
Jeg har hatt mye dårlig samvittighet når jeg tenker på farmor. Men etter detta tror jeg ikke jeg gidder mer.
Sliten
Utdrikningslag ferdig.
Sov cirka 4+1 time i natt, begynte greit følte meg i fin form.Så begynte litt tanker å svirre, ble mye kjøring og stress. Magen begynte å kverulere pga gårsdagen. Utover dagen kjente jeg at formen var dalende. Under grillinga ble det nok og jeg bestemte meg for å ikke drikke. Dro hjem klokken kvart på tolv, var hjemme cirka klokka halv to. Sliten nå, vil sove, men egentlig ikke...
Sov cirka 4+1 time i natt, begynte greit følte meg i fin form.Så begynte litt tanker å svirre, ble mye kjøring og stress. Magen begynte å kverulere pga gårsdagen. Utover dagen kjente jeg at formen var dalende. Under grillinga ble det nok og jeg bestemte meg for å ikke drikke. Dro hjem klokken kvart på tolv, var hjemme cirka klokka halv to. Sliten nå, vil sove, men egentlig ikke...
Abonner på:
Innlegg (Atom)