Fridager er verst

Helga er verst. Nå sitter jeg og gjør ingenting, og da kommer alle tankene. Jeg har nevnt det tidligere at problemet med angst og depresjon er at man ofte blir tiltaksløs. Det er en ond sirkel at man ikke kommer i gang med noe spesielt. Jeg pleide å kose meg i helgene når jeg jobbet. Da var jeg såpass sliten at jeg bare hadde lyst til å kose sofaen. Da var jeg som regel fysisk sliten etter en uke med jobbing på lager. Nå er jeg ikke fysisk sliten, men psykisk. Så kroppen er egentlig klar, men hodet vil ikke være med.

Så da blir man bare mer og mer sliten psykisk siden man sitter og tenker hele dagen, og ikke får gjort noe som kan koble ut tankene. Angsten gjør også sitt til at jeg ikke har så lyst til å gå utenfor huset. Jeg veit at det går bra så snart jeg kommer meg ut. Men det er veien fra stolen til døra og ut i bilen som er tyngst, samt det å finne på noe å gjøre. Nå om dagen har jeg ikke lyst til å gjøre noe som helst. Jeg gjør de tingene jeg må gjøre, og lar det meste annet ligge.

Kanskje jeg burde finne meg en psykolog igjen, jeg vurderer det. Men tror ikke at terapi hjelper mot kjærlighetssorg, og det er egentlig det eneste problemet jeg har nå. Jeg får ta tiden til hjelp, så går det over.

95% av tiden har jeg det forsåvidt bra, og føler meg grei. Men det er de 5% som virkelig lager baluba. Akkurat nå har jeg ikke noe annet utløp for følelser enn bloggen heller, og det er ikke det samme som å ha noen man stoler 100% på som man kan snakke med om de innerste følelsene.

Er ironisk at jeg skulle få følelser for den eneste jeg egentlig føler jeg kunne snakke med om disse tankene.

Men nå tror jeg at jeg skal prøve å komme meg en tur utendørs snart, så da er det på tide med en dusj. Dusjen betyr for meg starten på dagen, og det har den alltid gjort. Det er det eneste jeg klarer uansett hvordan jeg føler meg.