Klokka er sju på søndags morran. Jeg har vært våken en time allerede. Morgenstundene er stille og rolige, og det liker jeg. Mest er jeg natt og morgen menneske, jeg har aldri helt trivdes med dag og kveld. Natt og morgen er det lite folk rundt, det er kjølig og frisk luft, og man kan stoppe opp og nyte tilværelsen.
Jeg har sosial angst, men jeg er også veldig sosial. Jeg trives med mennesker rundt meg, men det må være riktige mennesker. Folk jeg ikke har noe spesielt forhold til blir jeg bare sliten av, er det folk som maser så kan jeg også bli grinete. Hvis jeg skal ha folk rundt meg må jeg ha kontroll og ta en pause når det passer meg. En av grunnene til at jeg ikke er ute og fester og herjer lenger er fordi jeg blir så utrolig sliten i hodet av alt "bråket". Etter at jeg begynte på cipralex ble det veldig stille i topplokket, så når det er mye uro rundt meg så får jeg med meg alt sammen. Hvis det er en person jeg vil høre hva sier, bruker jeg mye energi på å få med meg hva den personen sier hvis det er mye ståk rundt meg.
Nå om dagen er det litt vanskelig å finne noe å skrive om. Jeg har det forholdsvis bra, og når jeg sier bra så er alt på det jevne. Jeg har ingen topper, men jeg har heller ingen bunner. Medisinen gjør meg også til tider litt likegyldig, så uansett hva som skjer så er det ikke så nøye. Det er behagelig mesteparten av tiden, men det gjør også at jeg blir veldig tiltaksløs siden ingenting egentlig er så nøye. Jeg må ofte kjempe litt for at jeg skal få noe unnagjort, spesielt i helgene.
Jeg savner også vennen min. Det har vel gått litt over 2 uker nå siden hun ikke ville se meg mer, det føles ut som et halvt år.
I dag skal jeg besøke bror min og dama hans på sykehuset, besøkstida for småtassene er klokka sju på kvelden. Så lenge tror jeg ikke at jeg blir i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar