3 Uker med stress

Nå har det vært tre uker med stress og angst, men endelig begynner kroppen og hodet å roe seg. Vi har kommet i gang med gruppearbeid, jeg henger ikke ekstremt etter i noen fag. Litt i matte føler jeg, men det er fordi matte er det mest utfordrende faget så det vil nok ta litt tid før jeg kjenner at jeg mestrer det.

Eneste som stresser meg nå er at atføringsbedriften hvor jeg gikk hos har mast de siste dagene. I alt stresset og angsten de tre siste ukene har jeg glemt de helt bort. Har sendt til Nav at jeg er ferdig da, og siste meldekort er sendt og avsluttet.

Det er så deilig å være ferdig med Nav, nå kan jeg kanskje endelig bli ferdig med en utdannelse som teller. Gikk nærmere 2 år med fagskole som ikke var verdt papiret diplomen kom på. Så hvis jeg skal klare å opparbeide meg litt pensjon så kan jeg ikke vente på Nav hvertfall.

Til alle som klager på brukerne av Nav, jeg skal love dere at det er ikke brukerne det står på i de fleste sakene. Det er saksgangen og ventinga som koster penger. Jeg skulle fort ut i arbeid og aktivitet igjen. Istedenfor å jobbe på en praksisplass i et halvt år som jeg hadde tilbud om, ble jeg sittende et halvt år og ikke gjør noen ting. Når jeg kommer på neste tiltak får jeg beskjed om at det er praksis jeg mangler. Så kanskje vi må finne en praksisplass. Men nå er det nok. Jeg tar heller 3 år med studielån enn å fortsette med Nav. Nav er et svart hull som spytter deg ut på andre siden, gjerne mer ødelagt enn da du kom. Spesielt psykisk nedbryter systemet deg.

Men det er en annen sak. Nok for i dag.