Leggetid

Fortsatt trøtt og sliten om dagen. Det betyr leggetid i ni-tida. Men det gjør ingenting, ligger å leser bok på senga og koser meg. Akkurat nå leser jeg Slaget om Storbritannia. Jeg elsker å lese historiske bøker, spesielt om militær historie fra de store krigene, om Napoleon, 2.verdenskrig og masse sånt.

Jeg har alltid følt at jeg ikke hører hjemme i den moderne verden, at jeg skulle levd i en annen tidsalder. Spesielt skulle jeg seilt på alle verdenshavene, jeg liker havet, men synes også det er forferdelig skummelt med det mørke dypet.

Mitt drømmeyrke er fyrvokter. Å bo på en holme eller en øy ytterst i havgapet, kjenne saltvannslukten og høre vind og bølger når det stormer.

Jeg føler jeg skulle bodd i en liten by ved havet, litt sånn amerikansk småby prega. Med en handlegate og hus ved sjøen. Sånt hus med veranda rundt hele og "front porch" som det heter på engelsk. Med gyngestol og drømmefangere hengende overalt.

Jeg har aldri følt meg hjemme her jeg bor nå, det har alaltid vært noe som har trukket meg vekk herfra. Det er vel en av grunnene til at jeg har bodd i Bergen, Halden, Alta og her. Jeg har heller ingen store følelser når det gjelder familietilknytning. Jeg bodde i Bergen i fem år, og moren min kom aldri på besøk, faren min var en gang over, men det var fordi det var gjenforening med noen gamle militærkompiser. Broren min kom en gang, og det var to uker før jeg flyttet hjemover igjen.

Løsningen på dårlig samvittighet her i familien er å kaste penger på problemet. Men det løser ikke noe utenom at man ikke trenger å bekymre seg stort for penger.

Jeg føler meg bra om dagen. Jeg føler meg sterk og erfaren. Noen dager føler jeg meg gammel og at livet forsvinner så altfor fort, men så tenker jeg at jeg er jo egentlig ikke så gammel alikevel. Noen dager savner jeg noen å være sammen med, som kan si at alt går bra. Andre dager er jeg glad for at jeg slipper å ha noen å ta hensyn til. Nå ble jeg litt sliten igjen, hodet tåler ikke så lange tankerekker om gangen før den sier at nok er nok.

Men over til noe totalt uviktig så har jeg blitt avstandsforelska i Emily Rose i Haven, hun er nam-nam...og når jeg sier sånt føler jeg meg skikkelig fjortis igjen.

Nok for i dag.