Prøver å skrive litt her hver dag, men akkurat nå om dagene er det ikke så mye å skrive om. Angsten er rimelig under kontroll så lenge det ikke skjer noe uforutsett, depresjonen merker jeg ikke så mye til, har hatt litt tilbakefall med negative tanker nå som jeg var så forkjøla.
Skolen går bra, hjemme går det greit, det sosiale går greit det også selv om jeg skulle gjerne hatt oftere kontakt med kompiser. Men akkurat nå om dagen er jeg mest sliten når jeg kommer hjem fra skolen. Så da orker jeg egentlig ikke så mye mer sosialt.
Har ikke fått trent et par dager pga sykdom, skal prøve i morra igjen. Ser ut til at forkjølelsen er nesten borte. Kan hende jeg tar fri i morra også, bare sånn for sikkerhets skyld.
Eneste som står på den negative siden i livet mitt nå er savnet av venninna mi. Følelsene for henne er vel egentlig nesten borte nå. Med tanke på at jeg har hatt sju år med tankeprosesser, så var det egentlig ikke så mye mer å bruke energi på. Det at jeg fikk det ut gjorde at en følelsesdemning brast i meg og flommet over alle tankene.
Jeg håper fortsatt at hun ombestemmer seg, men jeg tviler sterkt på at hun gjør det. Frykten for å ramle tilbake til gamle tanker og følelser er nok der hos henne. Og jeg forstår den frykten, det er derfor jeg fortsatt tar pillene mine hver dag og ikke har sluttet på dem. Jeg er livredd for å havne ned i det mørkeste mørke igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar