Jeg gikk på en liten stor smell for et par uker siden. Det er ei jente, og det sier vel sitt. Jeg var forelsket i henne for mange år siden, så trodde jeg egentlig det hadde gått over. Så møtte jeg henne igjen for noen måneder siden og alt kom tilbake.
Så nå sitter jeg her med en klassisk kjærlighetssorg. Jeg har hatt det før, men denne gangen er det anderledes. Jeg har ikke tenkt så mye siden før jeg begynte på cipralex, kanskje jeg vil tenke. Kanskje jeg vil være trist. Jeg tenker på henne konstant, og jeg sliter med søvnen på grunn av alle tankene. Jeg har det selvfølgelig bedre nå, men jeg trodde at jeg kanskje skulle få mer ro. Heldigvis så er ikke tankene så negative som de var før, så føler at tankevirksomheten ikke er så destruktiv som den var en gang. Men det går veldig mye opp ned, det går fra lykkelig til trist fra tanke til tanke.
Det jeg er stolt av er at jeg har fortalt henne det, det tok meg bare 7 år da, men det er uansett stort for meg. Nå har jeg klart å be om hjelp, si til noen at jeg elsker dem og unnskyld har jeg aldri hatt noe problem med å si, og det er vel de tre store.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar