I natt og i dag har jeg snakket med vennen min som jeg har følelser for. Jeg tror vi begge fikk ut hva vi trenger, hun trenger tid for å finne ut om vi fortsatt hvertfall kan være venner, og jeg trenger egentlig bare å vite at hun ikke glemmer meg, og en bekreftelse innimellom på at hun fortsatt tenker.
Jeg må bare si at jeg er veldig imponert over hvordan hun tar dette, og jeg visste risikoen var at jeg kunne miste henne. Men hadde jeg ikke sagt noe så hadde jeg mistet henne uansett, for da måtte jeg ha trekt meg unna. Og det ville vært urettferdig overfor henne, for da ville hun kanskje trodd det var henne det var noe galt med.
Jeg krysser alt jeg har av armer og bein for at vi fortsatt kan være venner. Jeg gjør hva som helst for henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar