Akkurat nå skulle jeg gjerne byttet bort den indre psykiske smerten med noe fysisk. Jeg må si jeg forstår litt de som driver med selvskading, men jeg kunne aldri klart det selv. Selv om det ville lindre litt i noen timer bare for å få tankene vekk, så ville det ikke i det lange løp hjulpet noe som helst.
I morra skal jeg prøve å begynne å trene, på helsestudio. Det blir nytt sted, nye folk, ny angst. Forhåpentligvis vil hjernen begynne å tilpasse seg om en ukes tid, og at den fysiske treningen vil gjøre meg fysisk sliten så jeg sover litt bedre.
Akkurat nå trenger jeg litt mer enn 5 timer sammenhengende søvn. I natt sov jeg 4 timer, våknet, sov 4 timer til. Det føles ut som om den ene halvparten ikke er telt med i søvnsenteret mitt.
Noe av det kjedeligste med å være i den sinnstemningen jeg er nå er at jeg blir så tiltaksløs, og bare blir sittende eller liggende å tenke. Det hjelper ingenting, men føler meg helt nummen og dagene bare flyter forbi. Jeg vet hvertfall at det er siste dagen i juli i dag, og at det er søndag.
Jeg har også kommet inn på skole, husker ikke om jeg har nevnt det. Jeg har vært på den skolen før, så stedet er kjent, det hjelper mye. Da trenger jeg bare forholde meg til folk, og det har blitt lettere de siste to åra. Bær over meg hvis jeg gjentar meg i bloggen, det er en av effektene av medisin. Jeg blir litt glemsom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar