Når man mister seg selv.....

Jeg var ikke meg, og jeg er fortsatt ikke meg. Jeg mistet meg selv et sted, og jeg er usikker på hvordan jeg skal finne tilbake til hva jeg engang var.

Når man får angst og depresjon lager man seg noen forventninger som man tror andre har til en. Man blir til noen som skal tilfredsstille alle andre. Når man blir veldig opptatt av å glede andre og ikke seg selv så mister man gleden over å være seg selv. Noen sier at depresjon er sinne snudd innover (fritt oversatt), og jeg tror det er noe sant i det. Jeg har nok vært mye sint på meg selv fordi jeg ikke har nådd de forventningene som jeg mente andre satte til meg. Nå som jeg begynner å senke forventningene og prøve å kose meg med de tingene jeg gjør, og prøver å gjøre meg selv lykkelig med de tingene jeg gjør, merker jeg at noe av depresjonen forsvinner av den grunn også. Når jeg endelig klarte å be om hjelp, prøvde jeg også å nullstille livet mitt og begynne litt på nytt. Jeg trakk meg ut fra alle aktiviteter og begynte helt på nytt og prøvde å fylle timeplanen med de tingene jeg likte. Jeg har prøvd å nærme meg noen av de gamle aktivitetene, men merker at så snart man viser seg så suges man inn av personer som ikke helt forstår at man må ta små små skritt. Så derfor kommer jeg nok til å avslutte de aktivitetene for alltid.

Jeg har også prøvd å gå tilbake til barndommen og ungdomstida for å finne ting jeg likte å gjøre da. Jeg har tegnet litt, men det har jeg forsåvidt gitt meg med igjen rett og slett fordi jeg ville at det skulle bli så virkelighetsnært. Så da tenkte jeg at hvis det skal se så forbanna ekte ut så kan jeg jo heller bare ta en foto av det. Så da har jeg begynt med fotografering istedenfor. Foto gir meg også muligheten til å oppsøke plasser med folk, så da får jeg utfordret min sosiale angst med en slik aktivitet også.

Jeg har hatt store problemer med å bestemme meg for hva jeg skulle bli når jeg ble voksen. Hjernen min har vært en betydelig motspiller. Den er både kunstnerisk anlagt og matematisk, så både høyre og venstre hjernehalvdel har prøvd å vinne herredømmet over meg. Jeg har kommet inn på bedriftsøkonomi i Halden i år, og det er noe jeg mestrer. Så forhåpentligvis vil det gi meg selvtillit og lyst til å fortsette videre. Jeg var veldig glad i matematikk på barneskolen, så kanskje tallene vil hjelpe meg videre. I motsetnign til mye annet er tall veldig greit å forholde seg til, de er som regel bare rett og galt.

Jeg hadde tenkt til å skrive om hvordan man føler seg når man mister seg selv. Tror ikke jeg traff helt, det ble mer å finne seg selv. Men det er sånn livet er, det blir ikke helt som planlagt.