lørdag 30. juli 2011

Livet på Cipralex

P.g.a. angsten og depresjonen tar jeg noen piller som heter Cipralex. Hver dag tar jeg en dose på 10 mg, blodprøven viser også at jeg har noe å gå på i forhold til virkning. Så hvis jeg skulle gå på en smell, kan jeg fortsatt øke dosen. Men akkurat nå fungerer den akkurat som den skal.

For min del har denne lille saken vært en livredder. Etter at jeg begynte på den har jeg sakte men sikkert blitt meg selv igjen. Som de fleste andre medisiner har den sine bivirkninger, men jeg har vært ganske heldig og bare hatt småtteri.

De tre første dagene var jeg litt dårlig i magen, men det gikk fort over. Jeg merker litt til det nå også hvis jeg ikke spiser nok mat. Jeg svetter også til tider mer enn vanlig, noe som er den mest irriterende bivirkningen for meg akkurat nå. Jeg har også fått øresus, men det håper jeg forsvinner når jeg slutter på cipralex. Jeg har også tidvis litt hodepine, men det kommer og går. Det er fullt mulig at den hodepinen hadde en sammenheng med litt overdreven kaffedrikking også.

Jeg har også blitt ganske glemsk. For en måneds tid siden gikk jeg opp og ned kjellertrappa tre-fire ganger, jeg skulle lete etter bilnøkkelen min og ta med meg genseren opp. Hver gang kom jeg halvveis i trappa uten genseren, og hver gang jeg gikk tilbake lette jeg bare etter nøkkelen men glemte å finne genseren. Etter ca. kvarter med leiting etter nøkkelen gikk jeg ut i bilen, og der stod nøklene i tenninga. Jeg hadde glemt å ta med nøklene mine etter at jeg kom hjem dagen i forveien.

Så da har bilen stått der ulåst med nøklene over et døgn. Enda godt jeg bor i et relativt rolig strøk, ellers så hadde nok bilferien min liggi tynt an.

Det viktigste rådet jeg kan gi dere som vurderer f.eks. Cipralex eller noe i samme gate, er å ta medisinen HVER dag. Hvis man hopper over eller glemmer å ta den, kan bivirkningene vare hele tiden, og i starten kan man få bivirkninger som selvmordstanker o.l. Jeg tar vitaminene mine sammen med Cipralexen, jeg kjøper Möllers Total for den er dosert med ukedager på brettene så hvis jeg er usikker på om jeg har fått i meg dosa mi, så kan jeg bare se på vitaminbrettet.

Jeg har alltid vært veldig skeptisk til piller, men jeg angrer ikke et sekund på beslutningen om å ta Cipralex. Nå har jeg gått i litt over 2 år, og jeg regner med at jeg tar den i noen år til. Jeg er veldig redd for å gå på veggen igjen hvis jeg slutter nå.

Men én dag.....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar